Dugnadsånd i krisetider

I løpet av noen få uker våren 2019 opplevde nordnorske oppdrettere at giftige alger tok livet av 14 000 tonn fisk. Fjorten oppdrettsselskaper ble rammet. Var beredskapen god nok?

På oppdrag fra Sjømat Norge har Nofima kartlagt hendelsesforløpet i disse skjebnesvangre ukene. Målet var å finne ut hva både oppdrettere, leverandører og myndigheter lærte av denne krisen, og hva som bør gjøres for å håndtere en eventuell fremtidig krise bedre.

Forskerne intervjuet mange av de involvertefor å kaste lys over saken – både oppdrettere, forskere og myndigheter.

– I all hovedsak kan vi si at beredskapsplan og krisestab hos oppdretterne fungerte godt. Til tross for at kapasiteten til å håndtere så store mengder død fisk ikke var god nok, opplevde de rammede oppdretterne at de fikk hjelp fra alle kanter, forteller seniorforsker Roy Robertsen.

Vil lære av erfaring

Alger finnes naturlig i havet. De fleste er ufarlige, men noen kan være dødelige for fisk om de kommer raskt og i store mengder, slik de gjorde våren 2019. Det ble en kamp mot klokka.

– Regler og utstyr kan man planlegge og lovfeste. Men det at folk stiller opp for hverandre, låner ut båter og merder og deler sin kunnskap, det kan ikke reguleres. Dugnadskulturen hadde enorm betydning for utfallet av denne krisen, sier seniorforsker Kine Mari Karlsen.

Erfaringene blir nå brukt til å planlegge hvordan oppdrettsnæringen og myndigheter kan være forberedt på eventuelle nye kriser i fremtiden.

Forsker for godt naboskap

Arbeidet med å kartlegge algekrisen er en del av prosjektet «Havbruksforvaltning 2030». Der jobber forskerne for å skaffe kunnskap om hvordan oppdrettere, forvaltning og leverandører i ulike geografiske områder samarbeider om blant annet drift og beredskap.

Resultatene brukes av både næringsaktører og myndigheter.

Les hele rapporten her:

Kartlegging av hendelsesforløp og beredskap under giftalgeangrepet våren 2019