Foreløpig ser det trygt ut, i hvert fall for laksens vekst og overlevelse mens de er i RAS-anlegget (resirkuleringssystemer i akvakultur).

− Men vi vet lite om hvordan lyset påvirker laksens fysiologi og hvordan den klarer seg etter at den kommer over i saltvann, sier Jelena Kolarevic, som er seniorforsker i Nofima og prosjektleder for CtrlAQUAs lysforskning.

Ulikt for land og sjø

Det finnes lite dokumentasjon på hva som er optimal lysintensitet og -kvalitet i et RAS-anlegg. Likevel har hvitt LED-lys blitt utbredt i lukkede anlegg. I slike anlegg er det ofte ikke desinfisering av vannet som resirkuleres, og da blir det flere partikler og organiske stoffer som hindrer lyset i å trenge ned i vannsøylen. I merdoppdrett i sjø er dagslys og klarere vann naturlige forutsetninger. Der går blått lys lengst gjennom. Men i resirkulert vann er det mer rødt og gult. Lærdommen fra merdoppdrett er derfor ikke spesielt relevant for miljøet i RAS.

Forskere i CtrlAQUA har sett nærmere på hva det faktisk gjør med laksen at den får hvitt og fullspektret lys i resirkulert vann. De ville se på hvordan vannkvalitet påvirker lyset, og hvordan lyset påvirker fisken. Lys brukes tradisjonelt i oppdrett til å styre tidspunkt for smoltifisering.

Utfordrende i store, dype kar

Basert på erfaringer fra kommersielle RAS-anlegg, valgte forskerne to lysintensiteter (0,25 og 1,9 µmol/m2/s) og to lyskvaliteter (hvitt LED og fullspektret LED). Postsmolt, altså laks som har passert smoltstadiet, ble belyst i 90 dager. Etterpå målte forskerne vannkvalitet, vekst og overlevelse.

Resultatene viste at det å ha høyere intensitet enn 0.25 µmol/m2/s, ikke er nødvendig for fiskens vekst og overlevelse i RAS-anlegget.

Det er store kostnader med å øke intensitet, så industrien er ute etter minimumsintensitet for at fisken skal prestere bra. Men hva som skjer hvis intensiteten er lavere enn 0,25 µmol/m2/s, kan ikke forskeren svare på. Og her ligger noe av utfordringen videre:

− I dagens store kar på opptil fem meters dybde, vil oppdretter ha utfordringer med å fordele lyset jevnt uten store investeringer. Det er en utfordring næringa har begynt å se nærmere på, sier Kolarevic.

Om CtrlAQUA CtrlAQUA er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), som skal utvikle teknologiske og biologiske innovasjoner som vil gjøre lukkede anlegg til en pålitelig og økonomisk levedyktig teknologi innen fiskeoppdrett. Med større kontroll over produksjonsprosessen vil man kunne redusere problemer knyttet til dødelighet og lakselus, samt redusere produksjonstiden for oppdrettslaks. Det norske instituttet Nofima er vertsinstitusjon, og det er seks forskningspartnere fra Norge, Sverige og USA, og 14 bedriftspartnere. CtrlAQUA er samfinansiert av Norges forskningsråd og partnerne, og går fra 2015 til 2023. Nettside: ctrlaqua.no Om SFI-ordningen: forskningsradet.no