Disse ostene er trygge å spise for gravide

Ost skal som andre meieriprodukter oppbevares kaldt og i tett emballasje. I tillegg bør gravide alltid sørge for å spise ost og annet pålegg kort tid etter åpning av emballasjen og godt innenfor utløpsdatoen.

Hovedregelen for gravide er at de skal holde seg til oster som er laget av pasteurisert melk. Men det finnes også noen unntak fra denne regelen.

Unntaket er myke og halvmyke lagrede oster som hvitmuggost, blåmuggost og visse typer kittmodnet ost (som taleggio og munster). Dette skyldes at Listeria, en bakterie som finnes naturlig i vann og jord, kan overføres til ost- under produksjonsprosessen, på samme måte som til annen mat. I myke oster er det bedre vekstforhold for bakterier enn i faste oster, og under lagring vil denne bakterien kunne formere seg godt, selv i kjøleskap.

Det er svært sjelden at det forekommer Listeria i ost, men det er ikke mulig å se på osten om den er trygg. Vil du være på den sikre siden bør du som er gravid altså unngå oster av upasteurisert melk samt myke og halvmyke kittoster og oster laget med blå- og hvitmugg (som camembert, brie, Gorgonzola, chèvre og lignende) selv om de er laget av pasteurisert melk.

Den samme årsaken gjør at parmesan, til tross for at den er laget av upasteurisert melk, regnes som trygg for gravide. Andre oster som er trygge for gravide er harde oster som brunoster, guloster (Norvegia, Gräddost, Nøkkelost og liknende), i tillegg til alle norskproduserte pasteuriserte smelteoster (smøreost/tubeost) og kremoster.

Kan gravide spise fetaost?

Endel gravide lurer på om de kan spise fetaost. Mattilsynet oppgir at pasteurisert fetaost og lignende salatoster på glass er trygge å spise, dersom glasset er åpnet nylig og osten laget av pasteurisert melk. Det samme gjelder for salatoster i blokk, men dersom du er i tvil bør du høre med produsenten.

Pasteuriserte ferskoster som cottage cheese og kvarg er trygge for gravide selv om de er myke, men de bør spises godt innenfor utløpsdatoen og raskt etter åpning.

Slik ser du om osten er pasteurisert

I norske butikker kan du finne oster av både pasteurisert og av upasteurisert melk. Pasteurisering av melk vil si at den varmebehandles ved 72°C i 15 sekunder. Denne varmebehandlingen dreper bakterier som Listeria, slik at melken er fri for skadelige bakterier før den ystes videre til ost. Hvis osten er laget av upasteurisert melk må produsenten opplyse om dette på emballasjen.

Står det ikke på pakken om osten er pasteurisert eller ei, skal den være laget av pasteurisert melk.

På restaurant i Norge og i utlandet kan det være vanskelig å orientere seg om osten er pasteurisert, eller ikke. Da bør du spørre personalet på restauranten før du bestiller.Hvis du ikke får et klart svar kan det være klokt av deg som gravid å være ekstra forsiktig ut fra et «føre var»-prinsipp.

Gladnyhet: Gravide kan trygt spise blåmuggost i varm mat

Frysing av ost er ikke nok til å drepe Listeria, men du kan smake litt blåmuggost også som gravid dersom du varmebehandler osten godt – for eksempel som del av en pastasaus eller som topping på pizza.

Ved varmebehandling over 72 grader i mer enn 15 sekunder vil Listeria dø. Du kan altså fint spise alle ostetyper som du vet har vært varmebehandlet godt, også de som er laget av upasteurisert melk.

Brunost gir jod og gulost gir kalsium

Ost er ikke bare godt, det er også gode grunner til å spise ost hvis man er gravid. Ost inneholder mange næringsstoffer som proteiner, jod, kalsium og vitamin B12. Jod og kalsium, er begge næringsstoffer gravide trenger mer av slik at barnet også får i seg nok.

Undersøkelser viser at mange gravide får for lite jod, og dette kan være uheldig både for den gravide og barnet i magen. Jod bidrar til barnets normale utvikling, og er spesielt viktig for utviklingen av sentralnervesystemet. Kalsium er nødvendig for utviklingen av skjelettet til fosteret. Gulost er den ostetypen som inneholder mest kalsium, mens brunost inneholder mest jod.

Helsemyndighetene anbefaler at vi får i oss 3 porsjoner magre meieriprodukter hver dag. En av tre porsjoner kan gjerne være ost.

***

Fakta

Gravide kan spise disse ostene:
• Faste oster som brunost og gulost (Norvegia, Gouda, Gräddost, Nøkkelost og liknende) av pasteurisert melk.
• Upasteuriserte harde og vellagrede oster, som parmesan og Grana Padano (selv om de ikke er varmebehandlet) av pasteurisert melk.
• Alle norske kremoster og smelteoster (smøreoster/tubeoster) laget av pasteurisert melk
• Fetaost og lignende salatoster, nyåpnet og laget av pasteurisert melk.
• Norske halvfaste kittmuggoster som Ridder og Port Salut av pasteurisert melk.
• Myk og hard mozzarella laget av pasteurisert melk (myk mozzarella bør spises når den er nyåpnet).
• Norsk kvarg (Kesam) av pasteurisert melk.
• Alle oster (også upasteuriserte og med blå- og hvitmugg) som er varmebehandlet til det bobler, for eksempel på pizza.

Gravide bør unngå disse ostene:
• Upasteuriserte oster som ikke er varmebehandlet til det bobler.
• Myke lagrede oster som blå- eller hvitmuggost, og enkelte kittmodnede oster, til tross for at de er laget av pasteuriserte.

Mattilsynet har ikke oversikt over alle oster i norske butikker. Dersom du er usikker bør du kontakte produsent eller importør. KILDE: Melk.no