Dyrtiden det siste året har rammet mange nordmenn hardt. Utgiftene til mat, strøm, drivstoff og lånerenter har økt, men stønadene har ikke fulgt med.

På nederste trygghetsnivå

– Over seks av ti av personene som er ille ute økonomisk er uføre, sier SIFO-forsker Christian Poppe. Han forsker på nordmenns økonomiske trygghet, og har nå analysert tall fra 2022 for å forstå mer om de som er mest økonomisk utsatt.

Poppe deler nordmenn i fire trygghetsnivåer: de trygge utgjør 49 prosent, de utsatte 35 prosent, sliterne 11 prosent og de ille ute utgjør 5 prosent.

Blant de som sliter mest dominerer de uføre og de med økte utgifter knyttet til sykdom og nedsatt funksjonsevne. Hushold der en eller flere medlemmer er delvis uføre er ikke mer utsatt enn andre hushold.

I september 2022 mottok 10,4 prosent, eller 362 500 personer, uføretrygd.

Har brukt opp sparepengene

– Disse gruppene har det veldig knapt. Mange har brukt opp sparepengene, og har problemer med å betale for lån, strøm og mat. Mislighold av regninger og lån ser vi også i disse gruppene, sier Poppe.

En av fem har latt være å betale minst én regning, dobbelt så mange som i resten av husholdene i undersøkelsen.

En av fire har brukt opp sparepengene, og nesten like mange tar opp kreditt for å få endene til å møtes.

– Mellom 20 og 30 prosent rapporterte allerede i juni og august at den økonomiske situasjonen var dårlig. De hadde ikke sparepenger å trekke på, og mange hadde fått økonomisk hjelp fra familie og venner, sier Poppe.

Spor av matfattigdom

Spesielt bekymret er han for sporene av matfattigdom.

– Nesten én av fem viser tegn til matfattigdom, og dette er langt større andel enn resten av befolkningen.

Høyere matvarepriser har ført til at 23 prosent i disse gruppene har redusert matforbruket sitt, mens 13 prosent har stått over måltider. Fire prosent har oppsøkt en matstasjon, mens bare to prosent har oppsøkt NAV for hjelp til matinnkjøp.

Funksjonshemmede og ekstrautgifter

Uføre og husholdninger med ekstrautgifter knyttet til sykdom finnes i alle aldersgrupper og familietyper. De skiller seg fra andre husholdninger langs en rekke viktige økonomiske forhold. De er typisk kjennetegnet ved lavere inntekt, inntektsbortfall og høyere utgifter på grunn av helsesituasjonen.

De økonomiske belastningene varierer med hva slags type nedsatt funksjonsevne det er snakk om. Mange har ekstrautgifter knyttet til kosthold, klær, transport, oppvarming av boligen eller strømkrevende utstyr.

– Norge har et generøst velferdstilbud, men spørsmålet er om dette er tilstrekkelig for å beskytte dem i dagens økonomiske klima, sier Poppe.

Bekymret for fremtiden

– En av fire blant uføre og husholdninger med nedsatt funksjonsevne oppgir at de sover dårlig om natten på grunn av økonomiske bekymringer. Det å betale for strøm og mat er de største bekymringene for disse gruppene, sier Poppe.

– Funnene tyder på at enda mer kan gjøres for å gi disse gruppene økonomisk bistand for å håndtere dyrtiden, sier han.

NAV er gjort kjent med tallene i rapporten. Ta kontakt med NAV for kommentarer: Kristin Fredriksen, tlf. 977 25 927.

Om rapporten

Rapporten bygger på to spørreundersøkelser fra juni og august 2022, der folk selv rapporterer om sitt økonomiske trygghetsnivå. Rapporten har sett på de som lever på 100 prosent uføretrygd, og har ikke tatt for seg andre sårbare grupper, som mottakere av sosialhjelp eller de som går på arbeidsavklaringspenger.

Referanse

Christian Poppe og Elaine Kempson: Uførhet – også et økonomisk uføre? SIFO notat 1-2023

Seminar om samme tema 28. mars

OsloMet, sammen med NAV og andre aktører, ønsker velkommen til frokostseminar på Litteraturhuset tirsdag 28. mars kl. 8.30.

SAMSVAR: Hvordan kan uføre få et mer verdig liv? (oslomet.no)