Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Disse åkerbønnene skal gjøre nordmenn mer selvforsynt med planteprotein

Del

Første avling av morgendagens mat er nå høstet inn

Professor Anne Kjersti Uhlen med noe av årets åkerbønneavling. Foto: Janne Karin Brodin
Professor Anne Kjersti Uhlen med noe av årets åkerbønneavling. Foto: Janne Karin Brodin

Rundt 40 sorter av åkerbønner fra hele Nord-Europa vaiet i sommer i vinden på forsøksfeltene ved Senter for klimaregulert planteforskning - SKP (avdeling friland) ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Flere av sortene skal også prøves ut med forskjellig måter å dyrke dem på.

Det har blitt drevet planteforedling i Norge siden starten på 1900-tallet for å få frem forbedrede sorter av kulturplanter, som poteter og korn. Nå er det åkerbønnenes tur.

Gode og klimatilpassede plantesorter er en forutsetning

Selv om foredling av åkerbønner starter i Norge først nå, skjer det mye ellers i verden med foredling av åkerbønnesorter. Og den kunnskapen, sammen med nye effektive metoder for foredling, gjør at det kan bli fart i produksjonen av åkerbønner om noen år.

– Det er det økende ønsket om planteprotein som er dyrket i Norge som er bakgrunnen, forteller professor i plantevitenskap ved NMBU, Anne Kjersti Uhlen. Hun leder forskningsprosjektet FutureProteinCrops.

Å ha gode og klimatilpassede plantesorter er en forutsetning for all plantedyrking. Derfor er planteforedlingen som nå starter opp gjennom dette prosjektet, en viktig forutsetning for å lykkes.

– Målsettingen for prosjektet er å utvikle kunnskap og plantemateriale som vil gi økt og markedstilpasset produksjon av belgvekster i Norge. Det vil føre til økt selvforsyning av planteproteiner til både mat og dyrefôr, sier Uhlen.

Matindustrien vil ha norske råvarer

Mat av norske råvarer er etterspurt, og det gjelder også for proteinrike plantebaserte produkter.

─ Det er jo sånn at mye av de plantebaserte produktene som finnes i norske butikkhyller har proteiningredienser som i veldig stor grad er importerte, sier Uhlen.

Og dyrkningstrenden i Norge er oppadgående. Siden 2017 har det vært en økning i arealet som brukes til proteinvekster, og en ny topp ble nådd i sesongen 2022. Erter og åkerbønner er de mest aktuelle proteinvekstene. Dyrkingspotensialet er faktisk betydelige større enn det som utnyttes i dag.

Mange av bøndene på Østlandet ser nok fordelene med å ta inn belgvekstene på de arealene hvor de ellers dyrker korn.

Planten tar nitrogengass fra lufta

For en av fordelene er at belgvekster driver biologisk nitrogenfiksering. Det betyr at planten tar nitrogengass fra lufta, som omdannes til nitrogenforbindelser i planten, og som plantene kan utnytte til vekst.

─ Da behøver ikke jorda å få tilført nitrogengjødsel, og dette har nok vært særlig fordelaktig i sesongen 2022, når gjødselprisene har vært svært høye, seir Uhlen.

Men for at bonden skal velge å dyrke erter og åkerbønner må det være mulig å oppnå høye og stabile avlinger. Dessuten må matindustri som vil basere seg på norske råvarer kunne forvente en sikker levering av god og stabil kvalitet.

Bedre sorter og bedre dyrkingsteknikk

Åkerbønner har høyt proteininnhold og gode dyrkingsegenskaper, men blir sent høstemoden i Norge. Og selv om det har vært fokus på produksjon til mat, blir det meste av det som produseres brukt til kraftfôr. Dermed er det noen viktige dyrkingsutfordringer som må løses.

─ Fra forsøkene de to siste årene ser vi at de sortene av åkerbønner som blir tidligst modne blir mye angrepet av soppsykdommer. Så vi trenger nye tidlige sorter med bedre motstandsevne mot soppsykdommer, sier Uhlen.

Forskernes håp er at noen av de sortene som prøves ut nå er bedre enn de sortene som dyrkes i Norge i dag, og at disse kan bli dyrket i Norge i løpet av få år. Og selv om det gjenstår en del analysearbeid av høstens resultater, så er forskeren positiv.

─ Det er opplagt at noen av disse sortene ser lovende ut. Noen utfordringer må vi ta tak i. Forskere fra NIBIO legger ned en stor innsats for å forbedre metodene for å bekjempe sykdommer og skadedyr, sier Uhlen.

Noen av plantesykdommene kan følge såfrøet. Derfor vil det være viktig å teste såfrøet som brukes i forkant, slik at det er tilstrekkelig med frisk såvare. Ifølge Uhlen er det behov for å øke kunnskapen på dette området også.

Kan dyrkes rundt Oslofjorden

Det er arealene som i dag brukes til kornproduksjon som også kan passe for proteinvekster. Men siden åkerbønne krever en lang veksttid, er det områdene rundt Oslofjorden som er særlig aktuelle. Det betyr at å øke arealene med proteinvekster vil gå på bekostning av kornarealene.

Det er mye som tyder på at åkerarealene kan utnyttes bedre ved å dyrke mer proteinvekster og matkorn på de beste områdene. Siden proteinvekstene produserer større mengde protein pr arealenhet enn korn, vil det være mulig å oppnå en noe høyere proteinproduksjon på kornarealene.

─ Åkerbønner er en god forgrøde til hvete, og normalt vil det også være en høyere kornavling året etter at man har dyrket proteinvekster. Det kan forklares med at proteinvekstene kan forbedre jorda og redusere smitten av soppsykdommer som angriper kornet, sier Uhlen.

Ser i genene etter egenskaper som passer i norsk klima

Plantene fra de forskjellige sortene er genetisk forskjellig. Og det å ha planter som er forskjellige er en forutsetning for å kunne lage nye plantesorter gjennom planteforedling.

─ Vi forsøker å finne ut hvilke egenskaper hos sortene som gir god avling og kvalitet under våre dyrkingsforhold. Sortene med gode egenskaper brukes så for å lage nye krysninger, som planteforedlere så kan bruke til å lage nye sorter med gunstigere kombinasjon av gener, sier Uhlen.

Møysommelig kryssingsarbeid i mange generasjoner og varianter vil etter hvert gi stadig bedre tilpassede og robuste planter.

En utfordring med kort vekstsesong

På grunn av kort vekstsesong i Norge er tidlig modning en viktig egenskap hos planten.

─ Noen av sortene vi prøver utvikler blomster betydelig tidligere enn andre. Og det er spennende, for er det for eksempel slik at tidlig blomstring gir tidlig modning? Noen sorter har lang blomstringsperiode, så da kan vi være like langt, sier Uhlen.

Men når forskerne studerer genetikken til sortene, så kan de få fram ny kunnskap om hvordan de enkelte genene fungerer i praksis for å få til en tidligere modning.

Det er også mange flere egenskaper enn modning som må kartlegges og vektlegges i den fremtidige foredlingen. Ikke minst gener som gjør sortene mer motstandsdyktig mot sykdommer og skadegjørere.

Kvalitetskriterier til mat og til fôr

Kvalitetsegenskaper til mat og til fôr vil bli tillagt stor vekt i prosjektet. Det gjelder også egenskaper som er viktige for matindustrien med moderne prosesseringsteknologier av erter og åkerbønner.

─ Vi trenger å utvikle kriterier for hva som er akseptabel matkvalitet for disse vekstene, sier Uhlen.

Forbedre dyrkingsteknikk og bekjempelsesmetoder i plantevern

For å oppnå ønsket kvalitet både til mat og fôr, og jevn og høy produksjonsevne skal også dyrkingsmetodene forbedres, blant annet gjennom økt bruk av integrerte plantevernløsninger, som vil si at bonden utnytter mange tiltak for å bekjempe skadegjørerne. Kjemisk bekjempelse er bare en av dem.

─ Det gjelder å utnytte kulturplantenes evne til å konkurrere med skadegjørere. Det kan skje ved å gjøre optimalt jordarbeid, bruke frisk såvare, og det å veksle mellom hva som dyrkes på de forskjellige jordene.

Forum for proteinvekster

Etter hvert som forskerne får mer kunnskap om åkerbønnen, vil de kunne gi bedre råd til bøndene og til såvarefirmaene om hvilke sorter som bør dyrkes.

Det å formidle resultater og kunnskap og skape et miljø rundt produksjon og bruk av åkerbønner er en viktig del av prosjektet.

─ Derfor etablerer vi «Forum for proteinvekster», hvor kunnskapsoverføring og kommunikasjon i hele verdikjeden er målet.

Forumet er også en plattform for diskusjoner og tilbakemeldinger begge veier.

─ For vi som driver med forskning trenger jo hele tiden tilbakemeldinger på hva som er realistisk å få til i verdikjeden, slik at det vi gjør blir relevant for det som skal skje i verdikjeden, sier Uhlen.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Professor Anne Kjersti Uhlen med noe av årets åkerbønneavling. Foto: Janne Karin Brodin
Professor Anne Kjersti Uhlen med noe av årets åkerbønneavling. Foto: Janne Karin Brodin
Last ned bilde
Det er et økende ønske om planteprotein som er dyrket i Norge. Foto: Janne Karin Brodin
Det er et økende ønske om planteprotein som er dyrket i Norge. Foto: Janne Karin Brodin
Last ned bilde

Om Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Christian Magnus Falsensvei 30
1433 Ås

67 23 00 00https://www.nmbu.no/

«FutureProteinCrops» Økt og markedstilpasset produksjon av norske proteinvekster for å øke selvforsyningsgraden av planteprotein til mat og fôr

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom NMBU, NIBIO, NOFIMA, Graminor AS, Felleskjøpet Agri, Norgesfôr. University of Saskatchewan, Canada; University of Helsinki, Finland; LUKE, Finland; University of Kassel, Germany, Nordic Seed, Denmark; NorGen

Følg pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Rød eller blek laks - betydningen av genetikk og miljø17.11.2022 09:09:36 CET | Pressemelding

I det siste tiåret har det vært et økende problem med svak og ujevn rødfarge i laksefilet. Resultatene fra et samarbeidsprosjekt mellom NMBU og AquaGen viser at flaskehalsen for en rød laksemuskel er tarmen. Samspillet mellom gener som er aktive i tarmen og fôret avgjør hvor rød fileten blir. Genet bco1 like kontrollerer i størst grad evnen til å ta opp pigment fra fôret. Forsøket med stor laks i sjø viste ingen sammenheng mellom et stressende oppdrettsmiljø og blek muskelfarge. Derimot fant vi store fargeforskjeller mellom laks selektert for høy eller lav rødfarge. Forsøkene viser at fiskens genetikk er avgjørende for god innfarging, og at vi trenger mer kunnskap om hvordan fettstoffer i fôret påvirker opptak og omsetning av astaxanthin.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom