Krav fra Storbritannia

Et tema statsråden tok opp i møtet var den kommende grensekontrollen for sjømat. Storbritannia har varslet at de innføre krav til helsesertifikater for sjømat fra EØS-området. I dag finnes ikke slike krav. For norske eksportører kan endringen medføre mer administrativt arbeid, logistikkutfordringer og økte kostnader.

– Jeg er opptatt av å redusere handelsbarrierene med Storbritannia slik at handelen med sjømat går raskt og smidig. Derfor gleder det meg at minister Prentis og jeg er enige om at norske og britiske myndigheter skal samarbeide om å finne løsninger som kan bidra til å minske byrden som næringa blir pålagt, sier han.

Mattilsynet har det faglige ansvaret for det veterinære regelverket, og deltok derfor på møtet i London. De vil nå starte forhandlinger med sin britiske motpart for å finne løsninger som forenkler handelen.

Fiskerisamarbeidet

Under møtet ble også fiskerisamarbeidet diskutert. Norge inngikk for 2022 for første gang en bilateral avtale med Storbritannia som inkluderer gjensidig adgang og bytte av kvoter. Til høsten starter forhandlingene om en avtale for neste år.

– Storbritannia er en sentral fiskeripartner. Vi deler synet på viktigheten av bærekraftig forvaltning og er enige om å samarbeide tettere om fiskerispørsmål. Det er svært positivt at vi har fiskeriavtaler som gir gjensidig adgang til å fiske i hverandres farvann og et visst kvotebytte. Vi ønsker å bygge på dette i avtalen for 2023, sier Skjæran. 

Etter det bilaterale møtet inviterte ministrene til møte med britiske og norske sjømataktører. Seks representanter fra hvert land deltok, og løftet fram ulike utfordringer og muligheter de ser for handelen med sjømat mellom de to landene.

– Vi dro stor nytte av å lytte til hva næringa er opptatt av. Det er de som vet best hvor skoen trykker. Jeg tror også at møtet bidro til å danne nye koblinger og styrke forbindelsene mellom de norske og britiske næringsaktørene som var til stede, sier fiskeri- og havministeren.