Utdanningsdirektoratet har initiert og finansiert prosjektet, der også forskere fra Universitetet i Oslo og Høgskulen i Volda har vært med. 

Forskerne i GrunnDig-prosjektet har gått gjennom 32 politiske norske dokumenter, 262 internasjonale vitenskapelige forskningsoversikter (dekker mer enn 8000 enkeltstudier) og gjennomført en spørreundersøkelse blant mer enn 2600 deltakere. 

Noen hovedfunn fra den internasjonale forskningsgjennomgangen:

• Undervisning med digitale verktøy gir moderate positive læringseffekter i realfag, språkfag og grunnleggende lese- og skriveopplæring. 
• Digitale verktøy øker mulighetene for øvelse, tilpassing og tilgang på autentiske språksituasjoner som kan støtte individuell læring.
• Arbeid med digitale verktøy kan hjelpe elevene til å se sammenhenger mellom kunnskapsområder og dermed gi dypere innsikt.
• Tilgang til digitale verktøy gir elevene mulighet til å delta bl.a. i planlegging, problemløsning, utforskning og vurdering av sin egen læring.
• Flere studier viser at det er utfordrende å integrere digital teknologi og at det krever mye å realisere teknologiens potensiale.
• Læreren har stor betydning for tilretteleggingen av læringsprosessene med digital teknologi, men få studier gir beskrivelser av hvordan dette kan gjøres.
• Elever synes læringsarbeidet blir mer interessant med digitale hjelpemidler, men opplever også tekniske og fysiske utfordringer og at skjermen kan ha negativ innvirkning på kommunikasjon og interaksjon i klasserommet. 
• Forskningsfundament for yrkesfaglig opplæring er begrenset.
• Rammeverk for læreres digitale kompetanse er viktig for lederes arbeid med kompetanseutvikling på egen skole. 

Noen av hovedfunnene fra den nasjonale spørreundersøkelsen: 

• De fleste lærere er positive til digitalisering i grunnopplæring, og ser den positive  nytteverdien av digital teknologi i undervisningen.
• Et mindretall av lærerne søker kunnskap om bruk av digitale ressurser på eget initiativ, og mange ser helst at kollegaer prøver ut nye digitale verktøy først. 
• Få lærere mener at teknologien kommer i veien for god læring, men mange opplever at teknologien kan være forstyrrende på undervisningen.
• Åtte av ti lærere mener at undervisningen deres blir mer variert, dagsaktuell og tilpasset den enkelte elev med digitale læremidler og verktøy.
• Et flertall av lærerne ønsker flere papirbaserte læremidler i tillegg til digitale. 
• Mange skoleledere mener at det er for lite oppmerksomhet mot opplæringsmål for elevenes læring med bruk av digitale ressurser.
• Mange lærere etterlyser konkrete utviklingsplaner for lærere og elevers digitale kompetanse.

«Lærernes faglige, didaktiske og pedagogiske arbeid har aldri vært viktigere. Derfor er det bekymringsfullt at det i norsk sammenheng mangler en grunnleggende innsikt om den pedagogiske praksis og bruk av digitale enheter, i ulike fag og på ulike nivå i skolen.»

Det sier professor Elaine Munthe som er senterleder ved Kunnskapssenter for utdanning og prosjektleder for GrunnDig.

Følgende personer har deltatt i prosjektet i tillegg til prosjektlederen. 

Førsteamanuensis Morten B. Njå, KSU, UiS 

Førsteamanuensis Sanna Forsström, KSU, UiS

Professor Ola Erstad, IPED, UiO 

Professor Øystein Gilje ILS og FIKS, UiO 

Førsteamanuensis Synnøve Amdam, HVO 

Førsteamanuensis Synnøve Moltudal, HVO 

Forskningsassistent Silje B. Hagen, IPED, UiO

Du kan lese rapporten og se flere kommentarer fra forskerne her