Flere studier har vist at brunalger som tare kan inneholde mye jod. Mange av oss får i oss for lite jod, men samtidig er det ikke bra å få i seg for mye.

Men hvor mye jod fra tang og tare blir tatt opp i kroppen vår? Og hvor mye forsvinner når den varmebehandles?

– Dette er noe som det har vært usikkerhet rundt lenge. Vi ser at det er stor variasjon i hvilken grad jod fra tang og tare tas opp i kroppen. Det er målt mellom 2 og 90 prosent avhengig av metode og tareart, sier HI-forsker Inger Aakre.

Sammen med forskerkollega Marthe Jordbrekk Blikra ved Nofima har hun publisert en ny artikkel, hvor de har gått gjennom tilgjengelig kunnskap om jod i tang og tare som finnes internasjonalt.

Mye av jodet blir tatt opp i kroppen

Hvor mye jod som blir tatt opp i kroppen vår, og som går over i sirkulasjonen kalles for biotilgjengelighet.

I artikkelen så forskerne at det var stor variasjon blant de studiene som er gjort på mennesker og dyr. Biotilgjengeligheten varierte fra 31 til 90 prosent. Arter med forholdsvis mye jod, slik som sukkertare og kombu, hadde middels til høy biotilgjengelighet. Stortare hadde høy biotilgjengelighet.

– Det vil si at vi ikke kan anta at det er lav biotilgjengelighet i de artene som har et høyt innhold av jod, slik mange har trodd, sier Aakre. Men det trengs enda mer forskning for å konkludere.

– Det har vært mye snakk om både biotilgjengelighet og prosessering av jod i tang og tare. Derfor er det fint å få oppsummert og studert den kunnskapen som faktisk finnes der ute, sier hun.

Steking og koking kan fjerne en del jod

Studiene som er gjort på prosessering av tang og tare viser at jod kan fjernes ved prosessering, men hvor mye som forsvinner er avhengig av tareart og hvilken prosesseringsmetode som brukes.

– Hvis man for eksempel koker eller blansjerer tang og tare, forsvinner mellom 10 og 94 prosent av jodet. Mengden kokevann påvirker hvor mye jod som slipper ut av sukkertare, men det er fortsatt mye vi ikke vet, sier forsker ved Nofima, Marthe Jordbrekk Blikra.

– Resultatene er sprikende, så vi trenger flere studier for å finne ut hvorfor de varierer så mye. Det blir viktig å finne metoder som gjør at produsentene kan selge trygge og forutsigbare produkter, sier matforsker Blikra.

Enkelte arter og produkter av tang og tare kan inneholde flere tusen ganger så mye jod som annen mat. Det er særlig brunalgene, som sukkertare, fingertare og kombu, som kan ha særlig høyt nivå av jod.

Jod kommer i mange former

Jod finnes i mange forskjellige former. For eksempel kan uorganisk jod og organisk jod være forskjellige når det gjelder hvilken grad de blir tatt opp i kroppen. Ulike arter av tang og tare kan inneholde jod i ulike former, som igjen kan ha noe å si for hvordan det blir tatt opp i kroppen.

Men her fant forskerne få relevante studier.

– Her avdekket vi en del kunnskapshull, og dette er et felt det bør forskes mer på, sier forskerne.

Til tross for at mange kulturer har lange tradisjoner for å bruke tang og tare som mat, fins det foreløpig lite dokumentasjon på hva som skjer i kroppen vår når vi spiser tang og tare. Både Mattilsynet, det europeiske mattilsynet (EFSA) og Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) etterlyser også flere data på inntak av tang og tare og innholdet av både jod og tungmetaller.

Forskere ved HI er i gang med en studie som de håper skal gi flere svar på hva som skjer når vi spiser tang og tare. 

Ved Nofima undersøker forskere nye og energisparende måter å fjerne jod, blant annet pulserende elektriske felt (PEF), og tester nye tørkemetoder.