Dette topper bøndenes ønskeliste

I en undersøkelse utført av Agri Analyse for Landkreditt setter 35 prosent av de spurte nyinvesteringer i bygningsmassen på førsteplass blant en rekke mulige investeringsalternativer. Ytterligere 23 prosent har vedlikehold av eksisterende bygninger på topp.

– Nær seks av ti bønder gir dermed oppgradering av driftsbygningene høyest prioritet dersom driftsøkonomien hadde gitt rom for slike investeringer. Det må tolkes som et positivt signal om langsiktighet og vilje til å satse, sier Marianne Kirchoff, banksjef for landbruk i Landkreditt.

Hun mener prioriteringen i mange tilfeller også vil være fornuftig.

– Det er som regel enklere å oppnå moderne og effektiv produksjon i en nyere driftsbygning, særlig på bruk med dyreproduksjon, sier Kirchoff.

Lite til investeringer

15 prosent av bøndene ville først brukt investeringsmidler på maskiner og utstyr, mens 13 prosent ville prioritert opparbeiding av grunn. Ingen øvrige svaralternativer løftes til topps av mer enn fem prosent av de spurte.

Samtidig er det på mange gårdsbruk en utfordring at de finansielle musklene ikke tillater investeringer i særlig grad, påpeker Marianne Kirchoff.

– Dette er jevnlig et tema i dialogen med landbrukskundene våre, og vi vet at mange av dem har knapphet på investeringsmidler.

I en tidligere undersøkelse fant Landkreditt at manglende mulighet til å investere er en bekymringsfaktor hos 44 prosent av bøndene.

Stort etterslep

Også takstspesialistene innen landbruket ser klare tegn på at investeringskapasiteten er presset.

– Situasjonen varierer veldig, men ved befaring på brukene ser vi ofte et betydelig vedlikeholdsetterslep, sier Asbjørn Frafjord, leder for avdeling landbruk i bransjeorganisasjonen Norsk Takst.

Mange steder er etterslepet knyttet til vedlikehold av bygninger, men jevnlig registrerer takstmennene også at det er stort behov for oppgraderinger av maskiner og redskap.

– En del bønder bruker landbrukstakstmannen som samtalepartner og gir oss et innblikk i den finansielle situasjonen. Da blir det tydelig at brukene ofte er hardt presset i bedriftsøkonomisk forstand, sier Frafjord.