– Når vi nå setter vi ut julegrytene for 120. gang, ser vi at i år er midlene særlig sårt tiltrengt. Hele 80 prosent av stedene våre rundt om i landet melder om nye ansikter, mye på grunn av permitteringer og folk som har mistet jobbene sine. Vi ser et økt hjelpebehov blant alle slags mennesker med ulike bakgrunner, og forventer at det skal fortsette å øke. Sammen kan vi gi håp gjennom julegryteinnsamlingen. Alt som gis i julegryta går til lokal hjelp året rundt, og gjør oss i stand til å hjelpe de som trenger det, forteller Smith-Solevåg.

I jula merkes hjelpebehovet ekstra godt. I fjor fikk 14.873 husstander hjelp fra Frelsesarmeen til jul.

– Mange trenger hjelp til å kunne feire jul i eget hjem. I år tror vi at behovet er enda større. De som hadde det tøft fra før, har det enda tøffere nå. I tillegg er det mange som befinner seg i en krise for første gang, påpeker Smith-Solevåg.

Tre ting som bekymrer
Det er spesielt tre ting som bekymrer Frelsesarmeen:

• Folk står i dobbel krise: Vi ser mennesker som ikke bare mangler mat på bordet, men som også samtidig opplever den psykiske belastningen ved å ikke kunne forsørge seg selv for første gang. Dette oppleves som en dobbel krise for mange. 
  
  
• Kredittkortbruk: Vi registrerer at folk som kommer til oss i større grad har måttet bruke kredittkort for å fylle et uventet økonomisk vakuum. Det gjenstår å se hvilke følgeeffekter dette vil gi for folks budsjetter på nyåret. Spesielt bekymret er vi for de som hadde det økonomisk trangt fra før, da hjelper det ikke å ta opp lån med skyhøye renter. Dette kan fort bli en negativ økonomisk spiral som kan bli vanskelig å komme ut av.
  
  
• Folk føler seg utenfor og alene: Mange var ensomme før, nå er det blitt enda flere som blir sittende isolert. Mange av disse ber også om mat fra oss. En matpose er så mye mer enn en matpose. Det er også omtanke, varme og en hilsen fra giveren og storsamfunnet om at «du er sett, du er regnet med, du er ikke glemt i de problemene du står oppe i».

Voksne menn som bryter sammen
Rundt om i landet har Frelsesarmeen gitt mange hjelp til å fylle ut NAV-søknader.

– Mange har aldri trengt å fylle ut NAV-søknader tidligere. Det å finne frem til hvordan man formelt går frem i NAV-systemet, samtidig som at en skal håndtere en personlig krise, ser vi at kan være tøft. Vi møter mange bekymrede barnefamilier, og vi vet jo at barn blir både preget og kan til og med ta ansvar for foreldres bekymringer. Vi ser voksne menn som bryter sammen på besøk hos oss, fordi bekymringene blir for mange, forteller Smith-Solevåg.

Ny hverdag for mange
– Korona har lært oss, nok en gang, at det vi trodde var trygt kan endre seg når som helst og ramme hvem som helst. Vi ser familier som nettopp har gått gjennom skilsmisser og som trenger økonomisk hjelp i en mellomfase. Vi ser folk som hadde god lønn som nå er permitterte eller har mistet jobben. Mange har høye boliglån eller høy husleie. Vi ser mennesker som har hatt et litt løst arbeidsforhold over lengre tid, som har det enda vanskeligere nå. Vi møter lavinntektsfamilier som har det psykisk tøft hele tiden, og som har det enda tøffere nå. Desperate fedre og mødre kommer til oss fordi familiebudsjettet ikke går i hop lenger, og trenger hjelp til mat eller klær til barna, forteller Smith-Solevåg.

Ensomheten bekymrer
Den psykiske belastningen av å mangle et fellesskap forsterkes nå under koronasituasjonen.

– Vi ser at det er svært viktig at vi holder åpent, og fortsetter som før på tross av koronasituasjonen. Vi er her for alle, fra de som har ulike utfordringer som rus og som trenger et sted å gå til, til de som har hatt vanlige gode lønninger og som opplever å stå alene i krisen sin. Rundt om i landet har våre folk vært kreative og satt alle kluter til for å kunne holde dørene åpne for de som trenger det, forteller Smith-Solevåg.

I tillegg er det mennesker som ikke tør å gå ut på grunn av smittefrykt, og som sårt trenger sosial kontakt.

– Dette gjelder spesielt de eldre. Vi opplever å kjøre ut mat til eldre som gråter når de ser oss, fordi de ikke har snakket med mennesker på flere dager, forteller Smtih-Solevåg.

Han legger til: – Vi kan alle kjenne på ensomhet i disse tider, med redusert sosial kontakt. Vi kan nå bare ane hvordan det er for dem som lever uten et nettverk til vanlig, med ensomhet over flere år. Med hjelp fra julegryta, kan vi sammen gi håp til de som har havnet utenfor.

Fakta om julegryta

• Frelsesarmeens innsamlingsaksjon i desember.
• I Norge satt ut for 120. gang i desember 2020, med over 220 gryter.
• I fjor ble det delt ut mat til 14.873 husstander og 21.324 julegaver.
• Den mest effektive måten å støtte på er å Vippse til 2309, eller sende SMS GRYTA til 2309 (200 kroner). Da kan vi kjøpe og gi gavekort til mat og leker til de som kommer til oss for hjelp. Det er viktig at barna opplever at gavene er fra foreldrene, og ikke fra oss, og at barna har muligheten til å bli med mamma eller pappa på juleshopping og velge ut noe de ønsker.
• Pengene fra julegryta gjør det mulig å hjelpe året rundt i form av mat, klær, fyringsved, ferie- og fritidstilbud, veiledning og samtaler, sosiale møteplasser eller annen økonomisk hjelp. 
• Julegrytepengene hjelper blant annet barnefamilier, aleneforsørgere, minstepensjonister, ensomme eldre og mennesker med rusutfordringer.
• Julegrytepengene går uavkortet til lokal hjelp rundt omkring i landet.

Se også: www.frelsesarmeen.no/julegryta