Det svinger for fjellreven

- Det er en signatur i fjellrevens økologi at antall kull og kullstørrelse følger smågnager-svingningene. Hvis vi ser over flere år er fjellrevbestanden i sterk vekst, takket være bevaringstiltak, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

I rekordåret for to år siden ble det på landsbasis registrert hele 58 kull med 301 valper. Nedgangen siste år var spesielt markant i Sør-Norge der smågnagerbestanden var helt på bunn i 2019, og bare 2 valpekull ble registrert. I 2018 ble det registrert 23 valpekull i Sør-Norge.. Den svake ynglingen i Sør-Norge i 2019 er ikke uventet.

Les mer og se graf over utviklingen av ynglinger på temasiden om fjellrev på Miljøstatus i Norge.

For fjellreven er lemen og andre smågnagere en viktig kilde til næring. I flere fjellområder i Norge ble det registrert en lengre periode med ustabile svingninger og forekomst av smågnagere på 80- og 90-tallet, men den karakteristiske 3-4-årige syklusen har kommet tilbake i nyere tid. Overvåkingen viser også at smågnagersyklusen, og dermed fjellrevdynamikken, varierer betydelig fra sør til nord.

Fjellområde	Antall kull	Antall valper
Finse	1	4
Snøhetta	1	2
Kjølifjellet/Sylane	3	11
Blåfjellet	3	10
Hestkjølen	2	9
Børgefjell	1	5
Junkeren	3	13
Saltfjellet	7	40
Indre Troms	2	17
Varangerhalvøya	3	18
SUM	26	129

Rekordmange individer identifisert med DNA

I 2019 ble det registrert hele 212 unike voksne fjellrev i Norge fra DNA. Til tross for et dårlig smågnagerår i Sør-Norge, og nedgang i antall ynglinger på landsbasis, er minimum estimert bestandsstørrelse (antall voksne identifisert med DNA) stabil eller stigende sammenlignet med i fjor.

Fjellrevindivider identifiseres ved hjelp av DNA-analyser av avføringsprøver. Prøveinnsamlingi 2018 og 2019 har vært betydelig høyere enn i tidligere år, og har bidratt til at man har fanget opp flere individer.

Genetiske analyser kan gi forvaltningen utfyllende innsikt i de ulike delbestandenes status, også med tanke på genetisk variasjon og grad av utveksling mellom ulike delbestander. På Hardangervidda ble det vinteren 2019 registrert særlig mange ukjente individer, noe som tyder på at det var flere valpekull som ikke ble oppdaget i 2017 og 2018. Vi ser også tegn til økende utveksling mellom delbestander i Midt-Norge, og at disse begynner å fungere mer som en stor sammenhengende bestand.

Ny bestandsmodell gir et realistisk bestandsestimat

På oppdrag fra Miljødirektoratet og Naturvårdsverket har NINA i 2018 og 2019 utviklet nye bestandsmodeller basert på data fra overvåkingen i Norge og Sverige.

De nyutviklede bestandsmodellene viser at vi nå (i perioden 2017- 2019) har anslagsvis 280 voksne fjellrever i den norske delen av fjellrevbestanden, noe som tilsvarer en tredobling av bestanden siden 2008.

Et av målene i handlingsplanen for fjellrev er å få mer realistiske bestandsestimater.

Frem til i år har overvåkinga kartlagt en minimum bestandsstørrelse av fjellrev som har vært beregnet ut fra antall registrerte kull x 2 foreldre, eller antall unike individer registrert med DNA. Minimumsestimatene har reflektert utviklingen i bestanden, men de har variert sterkt med smågnagersyklusen, og er samtidig påvirket av hvor mange prøver som samles inn.

De nye modellene tar utgangspunkt i at en fjellrev kan være tilstede og i live selv om den ikke oppdages i et gitt år.

Fortsetter med utsetting av valper

For litt over en måned siden ble det satt ut 14 friske fjellrev-valper på Varangerhalvøya, øst i Finnmark. Dette er tredje år på rad det er satt ut fjellrever i dette området, og håpet er at tiltaket vil bidra til å snu den negative bestandsutviklingen her.

Tidligere utsettinger, på blant annet Snøhetta og Finse, har vært svært vellykket, og har resultert i reetablering og etter hvert naturlig yngling i disse fjellområdene. Vi håper at resultatet av satsingen i nord blir like positiv.