Det er mulig å redusere CO2-utslippene fra olje- og gassproduksjonen med 50 prosent innen 2030

Utslippene reduseres betydelig fra 2023

Utslippene fra petroleumsvirksomheten falt med 8 prosent fra 2020 til 2021 til et utslippsnivå på 12 millioner tonn CO2. Utslippene er 11 prosent lavere enn referanseåret 2005. Reduksjonen i utslippene i 2021 skyldes i hovedsak produksjonsstansen på Melkøya. Utslippene forventes å øke noe i 2022. 

Fra 2023 vil klimagassutslippene falle raskere når besluttede utslippsreduserende tiltak realiseres. Det gjelder blant annet elektrifisering av Edvard Grieg, Sleipner og Gina Krog, samt kraft fra havvindprosjektet Hywind Tampen. Samlet sett vil disse fire tiltakene bidra med utslipps- reduksjoner på over 700 000 tonn CO2 i 2023. Dette tilsvarer omtrent 6 prosent av de totale klimagassutslippene fra olje- og gassnæringen i 2021 – eller like mye som de årlige klimagassutslippene fra Bergen. For å nå 2030-målet  kreves det i gjennomsnitt tilsvarende utslippsreduksjoner hvert år fremover.

Fra 2020 til 2021 økte andelen besluttede og modne tiltak fra 22 prosent til 56 prosent av tiltaksporteføljen. En av flere årsaker til at en del av klimatiltakene har modnet betraktelig eller er besluttet, kan tilskrives de midlertidige endringene i petroleumsskatten som ble innført for å opprettholde aktivitetsnivået i næringen gjennom koronapandemien.

Kraft fra land er avgjørende

Rapporten viser at elektrifisering med kraft fra land kan redusere rundt 9 prosent av dagens samlede norske utslipp innen 2030, og er det viktigste tiltaket for å nå næringens ambisiøse klimamål.

Samtidig er det dilemmaer og problemstillinger knyttet til kraftsituasjonen og det framtidige kraftbehovet i Norge. Industrien ønsker å finne konstruktive løsninger for hvordanvi kan produsere mer kraft samtidig som vi reduserer utslippene sammen med myndighetene

I vinter sendte KonKraft-partnerne et innspill til myndighetene for å sikre en storstilt satsing på havvind. Her foreslo organisasjonene blant annet at myndighetene må  legge til rette for at det kan bygges ut 2-3 GW havvind i året gjennom 2030- og 2040-tallet.  Industrien er fornøyd med at et bredt stortingsflertall er tydelig på at det må legges til rette for jevnlige tildelinger av nytt areal for å nå et mål om 30 GW innen 2040. 

Regjeringen vil lyse ut og tildele areal på Utsira Nord og første fase av Sørlige Nordsjø II i 2023. I juni ble det også kjent at Equinor med partnere har igangsatt en studie for å se på muligheten for en flytende havvindpark i Troll-området med oppstart i 2027. Realiseres dette prosjektet vil havvind dekke det meste av behovet for kraft til å drive Troll- og Osebergfeltene, og avhjelpe Bergensregionen som har en krevende kraftsituasjon. 

En fremtidsrettet energinæring på norsk sokkel

KonKrafts klimastrategi understreker viktigheten av å utvikle en fremtidsrettet energinæring på norsk sokkel gjennom en satsing og nye verdikjeder som tilrettelegger for nullutslippssamfunnet i Norge og Europa. Årets statusrapport viser at den norske olje- og gassindustrien er en sentral aktør for å realisere det grønne skiftet gjennom å utvikle nye næringer som havvind, hydrogen, karbonfangst og –lagring og havbunnsmineraler. 

Blant de opprinnelige målsetningene som ble satt da klimastrategien ble lansert i 2020 var etablering av to CO2-fangstanlegg i Norge, transportinfrastruktur for CO2 og CO2-lager på norsk sokkel, Northern Lights er i drift innen 2024. 

Behov for å styrke virkemiddelapparatet

For å realisere de svært ambisiøse målene er industrien avhengig av konkurransedyktige rammebetingelser og en styrking av virkemiddelapparatet. En samlet industri foreslår derfor et CO2-fond etter modell fra NOx-fondet hvor økningen av CO2-avgiften danner grunnlag for fondet. 

Bakgrunn 
KonKraft er en samarbeidsarena for Offshore Norge, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, NHO og Landsorganisasjonen i Norge (LO), med LO-forbundene Fellesforbundet og Industri Energi.

I 2020 vedtok KonKraft en klimastrategi om å redusere utslippene av klimagasser fra norsk olje- og gassindustri med 40 prosent innen 2030 og til nær null innen 2050. KonKraftlegger til grunn Stortingets mål om 50 prosent absolutt utslippsreduksjon, vedtatt i forbindelse med behandling av de midlertidige endringene i petroleumsskatten.