Den varmeste vinteren målt i Norge på 120 år
3.3.2020 11:39:22 CET | Meteorologisk institutt | Pressemelding

Rekorder i alle regionene i Sør-Norge
Alle regionene utenom Nord-Norge satte rekord for varmeste vintersesong:
- Østlandet (Oslo, Viken, Innlandet og Vestfold og Telemark) hadde en snitttemperatur fra desember til og med februar på 5,7 grader over normalperioden 1961-1990. Forrige rekord er fra 1988/89, og var på 5,2 grader over normalen.
- Agder, 5,1 grader over 1961-1990 normalen, forrige rekord var 5,0 grader over fra 1988/89.
- Vestlandet (Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal), 3,9 grader over 1961-1990 normalen, forrige rekord var 3,6 grader over fra 1988/89.
- Trøndelag, 4,8 grader over 1961-1990 normalen, den forrige rekorden var på 4,5 grader over normalen, fra 1988/89.
Klikk her for å laste ned rapporten for februar og hele vintersesongen
Ytterøyane fyr i Kinn (Vestland) satte rekord for høyeste gjennomsnittstemperatur i en vintersesong med 6,0 grader. Den gamle rekorden var fra sesongen 2013/2014, da Svinøy i Møre og Romsdal endte på 5,7 grader.
Her var det varmest og kaldest
Høyeste maksimumstemperatur denne sesongen var på hele 19,0 grader, og ble registrert 2. januar i Sunndalsøra (Møre og Romsdal). Dette er ny norsk varmerekord for januar.
Laveste minimumstemperatur var -38,6 grader, og ble målt i Couvddatmohkki (Karasjok, Finnmark) 28. januar.
De varmeste stasjonene i gjennomsnitt var:
- Ytterøyane fyr (Kinn, Vestland) 6,0 grader (3,0 grader over normalen)
- Kvitsøy - Nordbø (Rogaland) og Røvær (Haugesund, Rogaland) 5,9 grader (hhv 3,3 grader over normalen og ingen normal ennå)
- Lindesnes fyr (Agder), Fedje (Vestland), Utsira fyr (Rogaland) og Slåtterøy fyr (Bømlo, Hordaland) 5,8 grader (hhv 4,3 grader, 3,1 grader, 3,2 grader og 3,0 grader over normalen)
De kaldeste stasjonene i gjennomsnitt:
- Karasjok – Markannjarga (Finnmark) -11,7 grader (4,2 grader over normalen)
- Cuovddatmohkki (Karasjok, Finnmark) -10,9 grader (3,8 grader over normalen)
- Kautokeino (Finnmark) -10,7 grader (4,3 grader over normalen)
Nest våteste vinter målt
For landet som helhet kom det 70% mer nedbør sammenliknet med normalperioden 1961-1990-normalen. Det ble dermed den nest våteste vinteren målt siden 1900. Kun vinteren 1988/89 var våtere, med 85 prosent mer nedbør enn normalen.
Flere stasjoner i Vestland, Innlandet og Troms og Finnmark fikk fra 250 til over 300 prosent av normalen. Noen stasjoner i Innlandet og Troms og Finnmark fikk fra 75 prosent til snaut 100 prosent av den normale nedbøren.
Her var det våtest og tørrest
Høyeste døgnnedbør var 155,2 mm, og ble målt på Samnanger II (Vestland) 30. desember.
De våteste stasjonene i gjennomsnitt var:
- Gullfjellet (Bergen, Vestland) 1956 mm (ingen normal ennå)
- Øvestedal (Voss, Vestland) 1819 mm (237 prosent av normalen)
- Hovlandsdal (Fjaler, Vestland) 1816 mm (208 prosent av normalen)
De tørreste stasjonene i gjennomsnitt var:
- Otta – Skansen (Sel, Innlandet) 37 mm (ingen normal ennå)
- Folldal – Fredheim (Innlandet) 48 mm (75 prosent av normalen)
- Tynset – Hansmoen (Innlandet) 57 mm (93 prosent av normalen)
Kontakter
Lars Grinde (larsg@met.no)
Jostein Mamen (josteinm@met.no)
Telefon: 480 66 358 (Klimavakten)
Bilder

Om Meteorologisk institutt
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Øyvind Breivik blir direktør for Havdivisjonen ved MET7.8.2026 09:03:26 CEST | Pressemelding
Øyvind Breivik har takka ja til stillinga som direktør for Havdivisjonen ved Meteorologisk institutt. Han kjem frå stillinga som avdelingsleiar for oseanografi og maritim meteorologi ved instituttet.
Store kontrastar prega juli3.8.2026 15:08:29 CEST | Pressemelding
Juli baud på store kontrastar. Medan nedbøren viste store regionale skilnader med både uvanleg tørre og uvanleg våte område, fekk delar av Sør-Noreg ei hetebølgje midt i månaden. Samstundes var store delar av Europa prega av langvarig varme, tørke og skogbrannar.
Beredskap ved farlig vær: råd til arrangører31.7.2026 10:40:47 CEST | Pressemelding
Når Meteorologisk institutt sender ut farevarsler om farlig vær, er målet å gi samfunnet et godt beslutningsgrunnlag. Farevarslene beskriver været som er ventet, hvor det vil ramme, og hvilke konsekvenser det kan få. Beslutningen om å avlyse, utsette eller gjennomføre et arrangement ligger hos arrangøren.
Varmen gjer tørken i Europa langt meir alvorleg24.7.2026 11:04:31 CEST | Pressemelding
Ekstrem varme er no den viktigaste årsaka til dei alvorlege tørkeperiodane Europa opplever. Menneskeskapte klimaendringar gjer at jorda tørkar raskare ut, sjølv i område der nedbøren ikkje har blitt vesentleg mindre, seier ny studie.
Juni var varm på fastlandet og rekordvarm på Svalbard1.7.2026 13:47:58 CEST | Pressemelding
Etter en varm avslutning, endte juni som den syvende varmeste i måleserien som går tilbake til 1901. Det ble også registrert mange rekorder på Svalbard.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom
