Den tapte hagen: Arkeologisk jakt i Larvik fortsetter
Uten like i Norge
Den nå tapte hagen var del av herregården til stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve, og var Norges første og største barokke hageanlegg. Hagen ble oppført på 1670-tallet, men er nå forsvunnet etter gradvis nedbygging på 1800-tallet.
Selve herregårdsbygningen, «Herregården», har overlevd frem til vår tid, og er et av Norges viktigste kulturminner. En gang var dette komplekset stattholderens egen residens og sentrum i Gyldenløves eget grevskap.
Vil ha hagen tilbake
I dette kulturhistorisk rike området ønsker Larvik kommune å reetablere Herregårdens hage. Utgravingen skal gi klarhet i hva som skjuler seg av spor fra den historiske hagen, under asfalt, fraflyttede bygninger og gressplener.
I 2021 avdekket man hagens struktur. I 2022 avdekket arkeologene murfundamentene til det som en gang var Gyldenløves steinslott, en enorm bygning helt nord i hagen som var tenkt å være anleggets hovedbygning.
Jakten fortsetter fortsetter 30. mai - 9. juni
Et av målene for årets undersøkelser er å finne spor etter en massiv mur oppført i 1765, 30 meter lang, 3 meter høy og med blåglasert tegltak. I midten ruvet en 4,4 meter høy blå port. Vi ønsker også å finne ut mer om steinslottet, samt «Banketten», et platå lengst nord i hagen.
1. juni er det planlagt å åpne en sjakt ved steinslottruinen. Media kan ta kontakt for å delta.
De arkeologiske undersøkelsene er et flerårig samarbeidsprosjekt mellom Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Larvik kommune, Vestfoldmuseene og Kulturarv i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Prosjektet finansieres av Larvik kommune og Riksantikvaren.
Kontakt
For undersøkelsene, NMBU:
- Annegreth Dietze-Schirdewahn, professor ved Institutt for landskapsarkitektur, tlf: 466 80 991
- Bjørn Anders Fredriksen, førsteamanuensis ved Institutt for landskapsarkitektur, tlf: 916 63 657
For anleggets historie, Vestfoldmuseene:
- Aina Aske, konservator NMF, tlf: 415 35 786
Gyldenløve – en betydningsfull person
Ulrik Frederik Gyldenløve (1638-1704) var naturlig sønn av Frederik III av Danmark-Norge og Margrethe Pape. Øverstkommanderende for den norske hær og stattholder i Norge. Opprettet Larvik grevskap i 1671, som siden gikk i arv til hans etterkommere.
Nøkkelord
Kontakter
Egil JahrenSenior kommunikasjonsrådgiverNMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Fakultet for landskap og samfunn
Bilder
Om Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)Christian Magnus Falsens vei 30
1433 Ås
67 23 00 00/ 917 33 440 (pressevakt)https://www.nmbu.no/
NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.
Følg pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Skepsis til Bovaer: Klimaløsning med ukjente konsekvenser?13.1.2026 10:51:02 CET | Pressemelding
Kan et syntetisk stoff som metanhemmeren Bovaer bidra til klimakutt uten å gå på bekostning av dyrehelse og mattrygghet?
Forskere kartla 45 000 norske matvarer: Én av tre inneholdt tilsetningsstoffer som kan påvirke helsen12.1.2026 09:19:28 CET | Pressemelding
Vi vet for lite om mulige cocktaileffekter av tilsetningsstoffene i mat, mener forskerne.
Brunbjørnen bytter meny når klimaet blir varmere. Det kan endre økosystemene våre.19.12.2025 12:51:16 CET | Pressemelding
Bjørner spiser ikke det samme i en kald fjellskog som i et varmt, bærfylt skoglandskap. Ny forskning viser at klimaet styrer dietten deres mer enn tidligere antatt.
Kjøpesentre gir bedre helse og livskvalitet18.12.2025 09:59:14 CET | Pressemelding
De er både elsket og hatet, men kjøpesentre fungerer som sosiale knutepunkter som gir et trygt miljø og kan forebygge ensomhet – særlig for eldre.
Laksenæringen kan kutte fosforutslipp med 90 prosent med tilpasset fôr1.12.2025 13:41:00 CET | Pressemelding
Oppdrettsnæringen bruker nesten like mye fosfor som jordbruket. Ny forskning viser at tilpasset fôr kan redusere fosfortapet dramatisk, uten å gå på bekostning av fiskehelsen. Løsningen er allerede på vei ut i markedet.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom