Den internasjonale barnekreftdagen 15.februar

Monica Munthe- Kaas jobber for å finne den beste behandlingen mot barnekreft. Det er ingen enkel oppgave, og det trengs både tid og ressurser for at vi skal nå målet om å bekjempe barnekreft. Monica forteller at det er mer ressurser til dette i Danmark og Sverige, og Norge har på ingen måte vært i bresjen her. «Dette må vi gjøre noe med! Som et av verdens rikeste land bør vi ta ansvar for at kreftforskning på barn prioriteres», forteller Munthe- Kaas.  

Internasjonal markering
Onsdag 15. februar markeres den internasjonale barnekreftdagen over hele landet. Barnekreftdagen er et internasjonalt samarbeid for å sette fokus på - og øke kunnskap om barnekreft.

Barnekreftforeningen som i år fyller 35 år, vil markere dagen med bl.a. sykehusbesøk og arrangementer rundt om i landet denne dagen. I år vil Barnekreftforeningen være ekstra synlig som samarbeidspartner på årets Femundløp på Røros, som kan følges på TV 2.  Foreningen håper også at så mange som mulig vil bære gullsløyfen, det internasjonale symbolet for barnekreft, denne dagen. På foreningens hjemmesider kan du se hva som skjer i ditt nærområde http://www.barnekreftforeningen.no/nyhetsrom/aktuelt/den-internasjon/

Rett behandling til barn og ungdom
Barnekreft skiller seg fra kreft hos voksne på flere måter, noe som for stor del skyldes at barn og ungdom får helt andre krefttyper enn voksne.Behandlingen er oftest intensiv og komplisert, og krever deltagelse av en rekke faggrupper til både diagnostikk og behandling.Heldigvis har kreft hos barn og ungdom som regel en god prognose, men fortsatt er det den hyppigste dødsårsak av sykdom i Norge hos barn og ungdom mellom 0 og 18 år. Målet for fremtiden er 100 % overlevelse.

Barn og ungdom som blir behandlet for kreft har et langt livsløp foran seg, og det er av avgjørende betydning at behandlingen tar sikte på helbredelse med minst mulig senskader.Dette er et langsiktig perspektiv – barn og ungdom må overleve for at senskadene skal bli synlige forteller fagsjef i Barnekreftforeningen, Britt Ingunn Sævig. Hun sier videre at ved endringer av behandlingen for å redusere senskader, tar det lang tid før man ser om dette lykkes uten at det går på bekostning av overlevelsen.Det trengs ulik forskning på barn og voksne - og mye forskning på seneffekter etter behandling.