Fafo

Den «ignorerte» torturen

Del

Norge er forpliktet til å avdekke tortur, samt hjelpe og sikre rettsvernet for asylsøkere som har opplevd slike grusomheter. Per i dag skjer dette i liten grad.

I en ny Fafo-rapport gjennomgår forskerne forpliktelsene Norge har i sin behandling av asylsøknader fra torturutsatte. De ser også på hva som er anbefalt praksis etter internasjonal og nasjonal rett, og hvordan Norges praksis stiller seg i lys av dette. Rapporten lanseres på en Fafo-frokost 2. september. Foto: iStock
I en ny Fafo-rapport gjennomgår forskerne forpliktelsene Norge har i sin behandling av asylsøknader fra torturutsatte. De ser også på hva som er anbefalt praksis etter internasjonal og nasjonal rett, og hvordan Norges praksis stiller seg i lys av dette. Rapporten lanseres på en Fafo-frokost 2. september. Foto: iStock

«Jeg ble ikke spurt om tortur, fikk vanlig helseundersøkelse da jeg kom til Norge. Da jeg ble dårlig på skolen etter å ha fått opphold, fant man på sykehuset tegn på traumatisering.»

Dette fortalte en mann fra Syria til forskerne bak en ny Fafo-rapport. Forskerne har sett på hvordan asylsøkere som har opplevd tortur møtes av det norske systemet, både før, under og etter søknaden om asyl.

Personen er langt fra alene om å ankomme Norge med fysiske eller psykiske arr. Et sted mellom 10 000 og 35 000 mennesker med fluktbakgrunn har opplevd tortur eller annen umenneskelig behandling før deres ankomst til Norge, ifølge anslag. Tallene er trolig høyere.

I likhet med erfaringene til denne personen, finner forskerne at det vil ofte være tilfeldig om norske utlendingsmyndigheter og helseapparatet forholder seg til erfaringer med tortur og mishandling.

– Vi finner at det er lite kunnskap om og bevissthet rundt torturkonvensjonen. Det samme gjelder forpliktelsene denne medfører i systemet som skal ta imot, saksbehandle og behandle asylsøkere som har vært utsatt for tortur eller annen grusom og umenneskelig behandling, sier Fafo-forsker Nerina Weiss, en av rapportens fire forfattere.

Forpliktet til å undersøke

Ifølge det internasjonale regelverket har stater et aktivt ansvar for å påse at handlinger som strider mot torturforbudet ikke finner sted, og at de blir etterforsket når de forekommer. Her bør norske myndigheter styrke innsatsen, ifølge rapporten..

Stater har videre et aktivt ansvar for at ofre for tortur blir identifisert, undersøkt og utredet, og at retten til erstatning – og eventuelt rehabilitering – blir oppfylt. Stater anbefales derfor å styrke mekanismer og prosedyrer for identifisering av personer utsatt for tortur.

På tross av dette er det i Norge i dag et gjennomgående fravær av retningslinjer, rutiner, prosedyrer, kompetanse samt tydelig ansvarsfordeling mellom etatene og mellom sektorene når det gjelder asylsøkere som har vært utsatt for tortur, forteller Weiss:

– Dette har blant annet medført at torturofre ikke er identifisert som en gruppe som utløser spesielle tiltak og retningslinjer – slik for eksempel ofre for menneskehandel gjør. Det har også ført til at dokumentasjon av tortur kun blir sporadisk gjennomført, forteller Weiss.

Dokumentasjon, en grundig utredning av følger etter tortur, er nødvendig for å sikre rettsikkerheten til torturutsatte men også for å kunne yte riktig helsehjelp, fortsetter hun:

– Denne typen skader kan gi fysiske og psykiske helseplager som ubehandlet kan føre til kroniske plager og hemme integreringen.

Krever et samordnet løft

Det gjenstår altså en god del arbeid for å få plass en fullverdig oppfølging av torturutsatte og sårbare asylsøkere, inkludert identifisering av skader og rehabiliteringsbehov, dokumenterer forskerne.

De vektlegger at en opprydding forutsetter samarbeid over etatsgrenser, utvikling av retningslinjer og regelverk, evaluering av tiltak, relevant kompetanse innen ulike sektorer, samt økonomi og styring.

Det er likevel viktig å vise til at mange av strukturene allerede er på plass, understreker de, og viser til at vi allerede har retningslinjer og prosedyrer for andre sårbare grupper i asylprosessen. Det finnes også en del kompetanse om identifisering og dokumentasjon av tortur i helseapparatet.

– Det som trengs er derfor mange, små endringer på tvers av sektorene, og en større bevissthet om at ivaretakelse av torturutsatte og deres rettigheter er et tverretatlig og tverrsektoriell ansvar, sier Fafo-forsker Weiss.

Livsvarige merker

Selv om flere regionale og internasjonale konvensjoner forbyr tortur, er det utbredt i mange land. Det regnes som en av de mest brutale forbrytelsene mot menneskeheten.

Tortur utøves som fysisk og psykisk vold på måter det ikke synes å være grenser for når det gjelder grusomhet. Torturens siktemål er gjennom villet påføring av smerte å bryte ned en person både psykisk og fysisk.

Generelt kan det sies at torturerfaringer vil være noe mennesker lever med livet ut.

Konsekvensen av tortur kan være fysiske skader og smerter som er invalidiserende og av livslang varighet. Tortur vil alltid etterlate alvorlige spor i sinnet, og for mange torturutsatte vil det være de psykologiske senskadene som er mest omfattende, smertefulle og ofte langvarige.

Det er nettopp de psykologiske ettervirkningene som kan gjøre det så vanskelig å få frem historier om erfart tortur.

Debatt 2. september

Fafo-rapporten «Torturutsatte i den norske asylprosessen. En utredning av Norges forpliktelser, og anbefalinger til praksis» er forfattet av Cecilia Dinardi, Birgit Lie, Nora Sveaass og Nerina Weiss. Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

Rapporten lanseres under en egen Fafo-frokost torsdag 2. september. Ved siden av forskerne, møtes her også representanter for politikk, byråkrati og helsesektoren for å debattere rapporten og den problematikken som beskrives.

Seminaret strømmes direkte, se Fafos nettsider. Rapporten kan også fritt leses her etter seminarstart.

For å se denne videoen, må du gi ditt samtykke øverst på denne siden.Følg sendingen direkte 2. september 08.30–09.45Videokanal

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

I en ny Fafo-rapport gjennomgår forskerne forpliktelsene Norge har i sin behandling av asylsøknader fra torturutsatte. De ser også på hva som er anbefalt praksis etter internasjonal og nasjonal rett, og hvordan Norges praksis stiller seg i lys av dette. Rapporten lanseres på en Fafo-frokost 2. september. Foto: iStock
I en ny Fafo-rapport gjennomgår forskerne forpliktelsene Norge har i sin behandling av asylsøknader fra torturutsatte. De ser også på hva som er anbefalt praksis etter internasjonal og nasjonal rett, og hvordan Norges praksis stiller seg i lys av dette. Rapporten lanseres på en Fafo-frokost 2. september. Foto: iStock
Last ned bilde
Medforfatter Nerina Weiss, Fafo-forsker
Medforfatter Nerina Weiss, Fafo-forsker
Last ned bilde
Medforfatter Cecilia Dinardi, advokat og partner i Elden Advokatfirma
Medforfatter Cecilia Dinardi, advokat og partner i Elden Advokatfirma
Last ned bilde
Medforfatter Birgit Lie, avdelingsleder
ved poliklinikk for psykosomatikk og traumer ved Sørlandet sykehus
Medforfatter Birgit Lie, avdelingsleder ved poliklinikk for psykosomatikk og traumer ved Sørlandet sykehus
Last ned bilde
Medforfatter Nora Sveaass, førsteamanuensis
ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Medforfatter Nora Sveaass, førsteamanuensis ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Last ned bilde

Lenker

Om Fafo

Fafo
Fafo
PB 2947 Tøyen
0608 Oslo

+47 22088600http://www.fafo.no/

Forskningsstiftelsen Fafo er et av Norges største samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer. Fafo ble etablert i 1982 og har til formål å utvikle kunnskap om deltakelse, levekår, demokrati, utvikling og verdiskapning. Basert på høye forskningsetiske og metodiske standarder er ønsket å bidra til samfunnsmessig fornyelse. Med et historisk utgangspunkt i norsk fagbevegelse er Fafos aktivitet basert på å levere kritisk og handlingsorientert forskning om arbeidsliv og velferdspolitikk til sentrale beslutningstakere og beslutningsprosesser.
www.fafo.no

Følg pressemeldinger fra Fafo

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Fafo på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Fafo

Rapportlansering: Styrket hjelp til rusmiddelavhengige – hvordan gikk det?22.6.2021 14:34:12 CEST | Presseinvitasjon

Vi lanserer sluttrapporten fra evaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet. Rapporten viser at det i opptrappingsperioden (2016–2020) har vært en betydelig utvikling på rusfeltet i mange kommuner, men at videre satsing er nødvendig dersom alle med rusmiddelproblemer og deres pårørende skal motta de tjenestene de har behov for. På dette webinaret overrekkes evalueringsrapporten til helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Tariff eller tjenester? Arbeidsgivernes veivalg for det kollektive arbeidslivet19.5.2021 13:22:08 CEST | Presseinvitasjon

Skal de først og fremst forhandle lønn og arbeidsvilkår eller er tjenester og interessepolitikk viktigere? Kursen som arbeidsgiverorganisasjonene velger vil kunne ha stor betydning for det kollektive arbeidslivet. På Fafo-webinar 20. mai møtes forskere, arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen og representanter for arbeidsgiverne for debatt om arbeidsgivernes veivalg for framtida.

Effekter av å godkjenne utenlandsk fagutdanning29.4.2021 14:42:01 CEST | Presseinvitasjon

Mange arbeidsinnvandrere har jobbet i årevis som ufaglærte på norske arbeidsplasser – selv om de har hatt fagutdanning fra hjemlandet. Etter initiativ fra partene i arbeidslivet ble en godkjenningsordning for utenlandsk fagutdanning etablert i 2016, og NOKUT fikk ansvaret for den. Fafo har sett på de foreløpige virkningene etter fire års erfaringer med ordningen. Funn presenteres på dette webinaret, som arrangeres i samarbeid med NOKUT.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom