Dekker utgifter for bedrifter som må kaste varer som har gått ut på dato

– Mange bedrifter, særlig i serveringsnæringen, har blitt rammet hardt av smittevernrestriksjonene. Serveringsnæringen lever av å samle folk til hyggelig lag og med de strenge smittevernsrestriksjonene som nå gjelder er dessverre ikke det mulig. Flere har meldt om at øl må tømmes ut og at mat må kastet som følge av at det går ut på dato. Nå får bedriftene penger til å dekke utgifter til utgåtte ferskvarer, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

– Ordningen er ment som hjelp til de bedriftene som har tapt mye i perioden med de strengeste smitteverntiltakene. Hvis vilkårene er oppfylt, så vil bedriften få dekket hele tapet, sier Nybø.

Vilkårene for å få dekket tapt varelager er at det er ferskvare, i form av næringsmidler og blomster, og at tapet skyldes at virksomheten ble pålagt skjenkestopp eller å stenge. Kravet om 30 prosent omsetningsfall gjelder også for bedrifter som vil dekke tapt varelager. Regjeringen foreslår at kompensasjon for tapt varelager for perioden november 2020 til april 2021 søkes ved bruk av kompensasjonsordningen.

De som allerede har søkt og fått penger gjennom kompensasjonsordningen, vil kunne sende tilleggssøknad for tapt varelager.

Det vil ta noe tid før detaljene i regelverket er på plass og kan godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Informasjon om ordningen, samt tidspunkt for når virksomhetene kan søke om kompensasjon for tapt varelager, vil komme fortløpende på kompensasjonsordning.no.

Hvilke ordninger gjelder for serveringsbransjen?

En rekke ulike støtteordninger er utarbeidet. Siden 18. januar har om lag 1 milliard kroner fra kompensasjonsordningen gått til drift av hoteller, pensjonater og moteller med restaurant og drift av restauranter og kafeer.

Stortinget har blant annet bevilget 1,75 milliard kroner til kommunene, slik at de kan kompensere lokale virksomheter som er rammet av nasjonale eller lokale smitteverntiltak. Kommunene får betydelig frihet til å støtte de virksomhetene som trenger det mest, som virksomheter innenfor reiselivs-, arrangements- og serveringsnæringene som har opplevd økte kostnader eller økonomisk tap som følge av smitteverntiltak og nedstenging. Bevilgningen skal også fungere som en ventilordning for virksomheter som helt eller delvis faller utenfor den generelle kompensasjonsordningen.

Omstillingsordningen, som er styrket med 1 milliard kroner, skal bidra til nødvendig omstilling og en mer hensiktsmessig tilpasning av den samlede kapasiteten i event- og reiselivs- og serveringsnæringene. Omstillingsmidlene skal gi virksomheter tilgang til likviditet slik at de kan gjennomføre nye omstillingsprosjekter for å tilpasse seg smitteverntiltak og endringer i markedene som følge av pandemien.

Etter hvert som befolkningen vaksineres og samfunnet kan åpnes opp, blir det stadig viktigere å få folk tilbake i jobb. Omfattende permitteringsordninger har avlastet næringslivet for store kostnader. Den nye lønnsstøtteordningen tredde i kraft 15. mars 2021. Ordningen er primært rettet inn mot dem som har vært hardt rammet over lang tid. Formålet er å få permitterte raskere tilbake i jobb. I tillegg vil denne ordningen gjøre det lettere å hente tilbake folk som kan arbeide med å forberede bedriftene på den dagen aktiviteten tar seg opp igjen.

En rekke ordninger er kommet på plass for å hjelpe levedyktige bedrifter gjennom denne krevende perioden for norsk økonomi. I tillegg til de ovennevnte kommer endringer i regelverket rundt sykepenger, betalingsutsettelser, endringer i formuesskatten og selskapsskatten, lavere sats for mva, midlertidig oppheving av avgifter, en kompensasjons- og stimuleringsordninger for kultur-, frivillighets- og idrettssektoren, en støtteordning for arrangører av store publikumsåpne arrangementer utenom kultur- og idrettssektoren og en kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene. 

Så lenge smitteverntiltakene varer, vil regjeringen arbeide med ulike tiltak for å støtte bedriftene.