Deepfake: Målrettede svindelforsøk nå også i Norge

- Det høres ut som starten på en skrekkfilm, men det er noe vi ser mer av, sier Stig Randsborg. Han jobber daglig med å avsløre ID-tyveri for Tenerity, et selskap som hjelper nordmenn som har blitt utsatt for ID-tyveri.

Situasjonen er et eksempel på bruk av såkalt deepfake. Det betyr at bilder, videoer eller lyd manipuleres. Plutselig ringer en person som høres ut som søsteren din, sønnen eller en onkel, men i virkeligheten er det en kriminell i andre enden. 

- Skremmende gode
- Før du vet ordet av det har du overført penger til det du tror er en som står deg nær. Da er svindelen i gang, sier IT-sikkerhetsansvarlig i Frende Forsikring, Tron Ingebrigtsen.

- Svindlerne har blitt skremmende gode på deepfake, sier Stig Randsborg i Tenerity.

Deepfaketeknologien gir muligheter for å skape bilder av personer eller konstruere stemmer som ikke finnes. Du kan også få det til å se eller høres ut som om kjente personer sier eller gjør noe de overhodet ikke har vært med på, sier Tron Ingebrigtsen.

- Vi har allerede fått inn saker hos oss som tyder på at svindlere har tatt i bruk deepfake for å svindle andre, sier Stig Randsborg.

Misbruker personopplysninger
- Nettsvindel er ikke nytt, men mange tenker ikke over at teknologi gir tyvene gode arbeidsforhold og stadig utvikling, sier Tron Ingebrigtsen.

- Dagens teknologi gjør det mulig å lage falske personopplysninger. Stemmekopier lages fra ekte personer, mens bilder og videoer manipuleres og ser ekte ut, sier Stig Randsborg.

Kan ødelegge mye
Tyvene kan altså komme langt hvis du har en åpen konto på sosiale medier, hvis videoer av deg ligger ute der du bruker stemmen eller de på annet vis har fått tak i personopplysninger som navn, adresse eller fødselsnummer.

- Deepfake-teknologien har blitt avansert og overbevisende. Den har stort potensial for å villede og misbruke helt intetanende folk, sier Tron Ingebrigtsen.

Ansiktsbytter, kroppsmanipulasjon eller stemmekopiering kan bli resultatet.

- Vi venter en økning i slike saker i tiden fremover og at det vil bli svært vanskelig å skille ekte fra falske henvendelser.

- Dette er en skummel trend. Tenk bare på hva som kan skje med tilliten vår til troverdige aktører når dette blir mer vanlig, sier Tron Ingebrigtsen.

Eldre er ekstra sårbare
Det siste året har mange eldre blitt rammet av målrettede svindelforsøk der fremmede utgir seg fra å være banken deres eller politiet.

- Mange har blitt lurt for høye summer fordi de ikke har nok kunnskap om hva de bør se opp for, sier Stig Randsborg i Tenerity.

I Medietilsynets undersøkelse sier også 41 prosent av de spurte seniorene at de har lav kompetanse om desinformasjon.

Medietilsynet har skapt et undervisningsopplegg for seniorer slik at de kan øke sin digitale dømmekraft og kunnskap om kildekritikk. Undervisningsopplegget er utviklet i samarbeid med Seniornett Norge og Faktisk.no.

- Det er veldig bra og nyttig for alle. Hvis du holder deg oppdatert om nettsikkerhet og lærer deg å skille falskt fra ekte innhold er det lettere å unngå nettmisbruk og ID-tyveri, sier Randsborg.

Slik kan du beskytte deg mot svindel

1. Vær bevisst på hva slags informasjon du deler om deg selv med andre
2. Aldri oppgi passordet ditt til noen
3. Sjekk hvem som er avsender før du klikker på lenker eller vedlegg du får. Vurder om informasjon er sann før du deler den videre.
4. Skru på totrinnsbekreftelse for å sikre dine brukerkontoer
5. Bruk alltid kode eller passord på mobilen, nettbrettet og datamaskinen
6. Deaktiver eller slett brukerkontoer du ikke bruker
7. Ring forsikringsselskapet ditt og sjekk om forsikringen din dekker råd og hjelp til å rydde opp etter ID-tyveri.

Lær mer

Faktisk.no: Skal motvirke feilinformasjon, enten den er bevisst eller utilsiktet. Faktasjekker det offentlige ordskiftet og avdekker falske nyheter. 

Norton.com: Les mer om deepfake og kunstig intelligens.

Medietilsynet.no: Kampanjen «Stopp. Tenk. Sjekk.» Lærer deg å avsløre desinformasjon og falske nyheter.