De som lindrer i koronakrisen

I disse dager opplever mange av kommunenes innbyggere hvordan de frivillige organisasjonene tar initiativ og støtter opp om tiltaksom gjør at folk føler seg ivaretatt i en vanskelig tid. Eksemplene har etter hvert blitt utallige. Mange lokalpolitikere har erfart verdien av god dialog og samhandling mellom kommunen og de frivillige organisasjonene nå, når samfunnet må stenges ned.

Det er i motgangstider man blir målt. Det kommunene i våre eksempler har til felles, er at de har en vedtatt frivillighetspolitikk som er utviklet i dialog med frivillig sektor. En slik frivillighetspolitikk gir kommunene et verktøy som styrker deres evne til å samhandle med de lokale frivillige organisasjonene på en god måte. Et uttrykk for dette er at de kommer raskt i gang med tiltak i ekstraordinære situasjoner. I en fersk rapport fra Institutt fra Senter for forskning på Sivilsamfunn og frivillig sektor kommer det frem at det har positiv betydning for det konkrete samspillet mellom kommuner og frivillige organisasjoner at kommunene har utviklet eller formalisert en egen frivilligpolitikk. Kanskje har dette også betydning for hvor godt rustet disse kommunene er til å møte de utfordringene en pandemi skaper lokalt?

Typisk norsk
Mange omtaler frivilligheten som limet i lokalsamfunnet. Deltakelse i frivillige organisasjoner er bra for folkehelsa, motvirker ensomhet, øker beredskapen, gir tryggere nabolag og er med på å skape gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Å gjøre noe for andre gjør noe med deg.

Få land har så høy frivillig deltakelse som Norge. I den norske frivillighetstradisjonen er ikke frivilligheten bare en «leverandør» av aktiviteter. Den er en samfunnssektor, som bidrar til å la folk leve ut interessene sine, om det så er innen korsang, idrett, lokalhistorie eller politisk arbeid. Frivilligheten ivaretar kunnskap og aktiviteter knyttet til lokal beredskap. Alt dette skaper gode og trygge lokalsamfunn folk ønsker å leve sine liv i. Likevel er det mange kommuner som ikke har en helhetlig politikk for å legge til rette for og støtte den lokale frivilligheten. 

Se til Rogaland
Frivillighet Norge har sammen med kommunesektorens organisasjon KS et mål om at alle kommuner skal ha en vedtatt helhetlig frivillighetspolitikk. Men vi har et stykke igjen. I dag er det kun 16 prosent av kommunene som har det. I flere fylker har under 10 prosent av kommunene en frivillighetspolitikk. I Troms og Finnmark har så langt ingen kommuner vedtatt en frivillighetspolitikk.

I Rogaland har hele 39 prosent av kommunene en vedtatt frivillighetspolitikk, og flere kommuner er på vei. Fylket setter av midler som kommunene kan søke på for å utvikle en frivillighetspolitikk. I tillegg arrangerer fylket årlige workshops i samarbeid med Frivillighet Norge, for å veilede kommuner. Resultatet er at stadig nye kommuner i Rogaland vedtar en helhetlig frivillighetspolitikk. Det tjener både de frivillige organisasjonene, kommunene og innbyggerne i Rogaland på gjennom flere tilbud og aktiviteter i regi av frivilligheten.

Ikke nok med festtaler
Frivilligheten roses ofte i festtaler. Men det er i hverdagen vi trenger kommunens oppmerksomhet og vilje til samarbeid. På område etter område etterlyser man mer samarbeid med frivilligheten, men det skjer ikke av seg selv. For å komme i gang oppfordrer vi derfor kommunen til å ta initiativ til å utvikle en frivillighetspolitikk i dialog med lokale lag og foreninger. En god frivillighetspolitikk er tilpasset lokale forhold, til de lokale frivillige organisasjonene. Den legger grunnlag for at frivilligheten får utvikle seg, og bidrar til økt dialog, god rolleavklaring og samhandling mellom lokale foreninger og kommunen.

Det kommer en ny hverdag
Også de frivillige organisasjonene har det tungt i koronakrisen. Arrangementer er kansellert, inntekter faller bort og mange jobber med å overføre frivillig innsats, medlemmenes engasjement, og deltagernes behov, til digitale flater. I tillegg har mange fått nye oppgaver og dekker nye behov som oppstår i krisesituasjonen. Når vi etter krisen skal tilbake til mer normale tider, trenger vi kommunepolitikere som ikke tar frivilligheten for gitt. Som tar det store mangfoldet av aktiviteter som de frivillige organisasjonene tilbyr innbyggerne i kommunen, og kunnskapen de har, på alvor.

Ifølge Frivillighetsbarometeret mener hele 83 prosent av befolkningen at det er viktig eller svært viktig at kommunen legger til rette for frivillige organisasjoner. I disse dager ser vi godt hvor viktig frivilligheten er for oss alle. La oss huske det når krisen er over, og sørge for at vi står enda bedre rustet til å takle både den nye hverdagen og nye kriser - sammen.

 
Stian Slotterøy Johnsen, Generalsekretær i Frivillighet Norge