UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

COVID-19 utvikler seg til barnesykdom ifølge eksperter

Del
Nye matematiske modeller anslår at COVID-19 vil bli en barnesykdom som i stor grad rammer yngre barn.
Ruiyun Li, Nils Chr. Stenseth og Ottar Bjørnstad står bak studiene.
Ruiyun Li, Nils Chr. Stenseth og Ottar Bjørnstad står bak studiene.

Risikoen knyttet til COVID-19 vil dreie fra eldre mennesker til yngre barn innen få år, ifølge forskerne som nå deler resultatene fra sine matematiske modeller. Siden barn generelt sett blir mindre syke av koronaviruset, vil den totale belastningen på samfunnet fra COVID-19 bli mindre.

– I løpet av noen få år kan COVID-19 oppføre seg som andre koronavirus, som vanligvis resulterer i mildere forkjølelsesforløp. Sannsynligvis vil viruset i større grad ramme små barn som ikke har fått vaksine eller har vært eksponert for viruset tidligere, forklarer Ottar Bjørnstad, som er ekspert innen epidemiologi og professor ved Penn State University.

Han understreker likevel at forskerne på dette stadiet i epidemien bare kan komme med spådommer, og sannsynlige scenarier om hvordan viruset vil utvikle seg videre.

– Vi vet fremdeles lite om SARS CoV-2.  Det er lite vi kan slå fast på dette stadiet, men i denne studien har vi brukt relevante data sammen med det vi allerede vet fra andre typer koronavirus.

Du kan også lese denne artikkelen på engelsk

En mild forkjølelse

Det pågår for tiden forskning som undersøker om Russisk Snue, en pandemi som drepte en million mennesker i 1889-1890, stammer fra et koronavirus.

– I dag er dette et mildt virus som gir lette forkjølelsessymptomer, og som stort sett smitter barn, sier Bjørnstad til Titan.uio.no.

Han har jobbet tett med Ruiyun Li, postdoktor ved Universitetet i Oslo, på denne studien. De har utviklet en realistisk aldersmodell som ser på demografi, sosial omgang og immunitet. Modellen forutsier ulike mulige scenarier for hvordan COVID-19 vil påvirke ulike aldersgrupper og hvor dødelig den vil være.

– Vi har også vurdert demografi og vi har sett på hvordan sykdomsbyrden vil være over ulike tidsintervaller, umiddelbart, over litt tid og over lang tid, forklarer Li.

Forskerne har sett på elleve ulike land med stor demografisk variasjon. Modellen forutser ulike resultater for de ulike landene. Nils Chr. Stenseth, professor i økologi og evolusjon ved Universitetet i Oslo forklarer det slik.

– Ulike land har ulike alderspyramider, og også ulike vaner for sosial omgang for ulike aldersgrupper. Sør-Afrika vil for eksempel, ha et lavere antall dødsfall på grunn av sin unge befolkningssammensetning sammenlignet med eldre populasjoner som i Italia.

Et viktig verktøy

Studien viser likevel entydig en dreining av risikoen over mot den yngre befolkningen for alle land, uavhengig av demografi.

Studien publiseres i Science Advances i dag. Jessica Metcalf, professor ved Princeton University har også bidratt i studien.

­­– Vi er svært fornøyde med resultatene og vi har laget modellen slik at den kan fungere som et viktig og fleksibelt verktøy for helsemyndighetene. Vi håper myndighetene vil bruke resultatene til å være bedre forberedt ikke bare når det gjelder den videre utviklingen av COVID-19, men også andre mulige fremtidige pandemier, sier Stenseth.

Foreslår en ny vaksinestrategi

Ved å bygge på den eksisterende studien har også forskerne Stenseth, Bjørnstad og Li utviklet et matematisk rammeverk for å sammenligne ulike alternativer for vaksinestrategier i årene som kommer. Resultatene deres viser at det er lurt å veksle mellom ulike grupper i fremtidig vaksinasjon.

– Helsemyndighetene burde være klar over at det vil være en gevinst over tid ved å veksle mellom å prioritere de eldre i risikogruppen, og de mer sosiale menneskene som i større grad bidrar til spredning av viruset, sier Stenseth.

Forskerne vurderte og testet ulike vaksinestrategier. Modellen viser at det er viktig å identifisere de mest sosiale i befolkningen. En vaksinestrategi der man bytter mellom de ulike gruppene, istedenfor å bare fokusere på høyrisikogruppen, kan gi en omfattende reduksjon i dødsfall og smittede.

– Vårt mål er å senke dødsraten i tillegg til smittetallene, sier Li.  

Festløvene bør prioriteres

 Over hele verden har vi sett vaksinasjonsprogram der myndighetene har startet med de eldste og jobbet seg nedover aldersstigen. I vår studie viser vi at det vil være svært nyttig å vaksinere både eldre og de mer sosiale gruppene av befolkningen vekselvis. Det er fint å starte med de eldste, men å bare jobbe seg nedover aldersstigen er ikke den beste strategien, sier Stenseth til Titan.uio.no.

Studien baserer seg på åpne data.

– Tilgjengeligheten av gode tall og data er utrolig. Vi kan finne aldersstrukturer for ulike land, men også tall som sier hvordan ulike aldersgrupper i ulike land er sosiale, sier Stenseth. 

Forskerne understreker at myndighetene vil ha bruk for fleksible verktøy for å vurdere fremtidige vaksinasjonsprogram. Immunitet mot koronavirus kan være flyktig, og gjentatt vaksinasjon kan bli viktig i fremtiden.

– Et interessant faktum som kommer frem av forskningen vår er at hva som er den beste strategien for de ulike landene avhenger av flere faktorer. Alderspyramiden og demografien i de ulike landene spiller en viktig rolle, men også spesifikke sosiale mønster for hvert land, sier Ottar Bjørnstad.

Her kan du lese den vitenskapelige artikkelen.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Ruiyun Li, Nils Chr. Stenseth og Ottar Bjørnstad står bak studiene.
Ruiyun Li, Nils Chr. Stenseth og Ottar Bjørnstad står bak studiene.
Last ned bilde
Ruiyn Li, postdoktor UiO.
Ruiyn Li, postdoktor UiO.
Last ned bilde
Nils Chr. Stenseth, professor UiO.
Nils Chr. Stenseth, professor UiO.
Last ned bilde
Ottar Bjørnstad, professor Penn State-universitetet.
Ottar Bjørnstad, professor Penn State-universitetet.
Last ned bilde

Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Sem Sælands vei 24
0371 Oslo

22 85 56 00http://www.mn.uio.no/

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.

Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.

Følg pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye