Brytes Regjeringens løfte til NS-barn?

I forbindelse med regjeringens «Offisiell unnskyldning til «tyskerjentene»
høsten 2018(!) kom regjeringen med et løfte som IKKE er oppfylt: Skal forske på bearbeidelse av fortiden (17.10.2018)

Det skal forskes på fortidsbearbeidelse, med utgangspunkt i erfaringer som er gjort. Men forskningsoppdraget skal ikke begrenses til bestemte grupper eller konflikter. Forskerne skal gi anbefalinger om prosesser og tiltak for bearbeidelse, forsoning og tillit i samfunnet. Det kan også hjelpe etterlatte å komme videre.

– Barn av NS-medlemmer hadde en vanskelig oppvekst på grunn av sine foreldres handlinger. I en utredning gjort av Holocaust-senteret, kommer det frem at mange NS-barn opplevde en rekke uformelle sanksjoner. Barna tilhørte en gruppe som ble kollektivt stigmatisert i etterkrigstiden. Men vi vet ikke nok om myndighetenes behandling av barna. Derfor vil regjeringen også her lyse ut et forskningsprosjekt, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Begge forskningsoppdragene skal lyses ut i høst.

Vennetreff for NS-barn har henvendt seg gjentatte ganger (28.5.2019, 3.4.2018, 1.11.2017) om dette til regjeringen uten å få svar (nsbarn.no) , post@nsbarn.no                                     

 Vi håper dette løftet blir holdt, og at dette brevet blir besvart.

Her er noen opplysninger: I Baard Borges bok, «De kalte oss naziyngel» om NS-barna, bekrefter han at den norske hjemmefrontens hovedmotstander ikke var tyskerne, men medlemmene av Nasjonal Samling og deres familier. Han refererer Hjemmefrontens hovedparole:»Du skal ikke være venn med Quislinger, du skal ikke omgås dem, du skal ikke en gang hilse på dem. Dine barn skal ikke omgås deres barn.» 

DAGENS RIM fra Fritt folk 19.1.1942:

”Sønn til nazisten” (Gåseøynene er i originalen)

Du hopper og leker. Du gråter og ler,
Du vesle, uskyldige Tore.
Du fatter slett intet om alt det som skjer
blandt alle de voksne og store.

Din dag er en dans i fra morgen til kveld.
Du spiser og sover og gledes.
Din veldige verden får styre seg selv,
den trenger slett ikke å ledes.

Så legges du søvnig i sengen av mor
og folder de hvite små hender.
Så ber du til himlen med stammende ord
for alle de folk som du kjenner.

----------------------------------

Ja, det er de synder du vesle begår
du kan ikke mer om du vilde.
Og likevel finnes der folk som formår
å hate dig, søteste lille.

De slår deg og sender deg drepende blikk
fordi du er m i n, lille unge.
Gud gi du må glemme hvert hånsord du fikk
av menneskers giftige tunge.

SNORRE

Det er en tegning der også, av en kvinne som mishandler et barn.

I rapporten om NS-barn fra HL-senteret blir det påstått at tyskerne beskyttet NS-barna i okkupasjonstiden. Det har vi aldri hørt om før.  Det var lite risikabelt å motarbeide NS og deres familier. Tyskerne reagerte ikke på likvidasjon av NS-folk før Karl Marthinsen ble likvidert 8.2.1945. Det var mer risikabelt å motarbeide tyskerne, som i større grad kunne komme til å svare med represalier mot befolkningen (s.54). Tenk for eksempel på Telavåg, der to tyskere var blitt skutt.

En som ble frontkjemper bodde i Moss. Han var født 10.1.1924. Mor var tysk født. Far var medlem av Nasjonal Samling. De ble internert/tatt til fange ved krigsutbruddet. Han hadde gått to år på middelskole. Men han ble ikke tatt opp igjen. Politisk begrunnet. Han ble visergutt i fars forretning.

Etter krigen har man vedkjent seg og vært stolte av «holdningskampen på skolene». Hvis et NS-barn gikk med Hird-uniform, var tydeligvis både barnet og uniformen «lovlig vilt». Det har man vedkjent seg uten å ville forstå at et svar på dette kunne være å ta jøssingbarnas «uniform», røde nisseluer. Eller å ville forstå at «hirdens eksesser» var fortvilte forsøk på å forsvare mobbede NS-barn.

For mobbede NS-barn fantes det to fluktmuligheter. Den ene var Statsgymnas, den andre var Østfronten.

Mange frontkjempere som falt var unge: Det er dokumentert at 6 falne var 16 år, 29 var 17 og 64 var 18 år. (Veum/Brenden. De som falt)

Her er et eksempel: Faren hadde meldt seg inn i Nasjonal Samling omtrent da det ble stiftet i 1933. Alfred Gasmann født i januar 1925 i Skien meldte seg til Østfronten allerede i november 1941, da manglet han to måneder på 17 år. En grunn var kan hende at ikke alle skolekamerater var like hyggelige. Å terrorisere medlemmer av Nasjonal Samling og deres familier ble ansett som en patriotisk plikt fra senhøstes 1940. Blant annet kastet noen skolekamerater Alfred opp i en søppelbeholder og satte seg på lokket. Det medførte kvelningsfare. Slik demonstrasjon av at flertallet hadde rett ble det forlangt at de som ble utsatt for den skulle være takknemlige for. Det er blitt oppfattet som forbrytersk å reagere negativt. Alfred ble 18 år og 13 dager.

Etter krigen ble NS-barn satt inn, i alle fall ned til 13 års alder. En 17-åring ble tilintetgjort sammen med 18 andre, derav 9 landssvikfanger 1.9.1945 da båten «Thekla» fylt med alle slags ammunisjon og sprengstoff, inkludert gurdynamitt som hadde stått (nitroglycerin), gikk i luften. Dette skulle dumpes på dypt vann der Atlanterhavet sto rett på. Alle som kunne hadde trukket seg fra turen. I alle fall en medfange hadde bestemt hvem som skulle ha tingene hans før han dro. 17-åringen var en av de tre av disse ti fangene det ikke finnes anklage mot. (Se «M/S Theklas himmelferd») og Aftenposten Historie nr.8. 2020 s.74-77). Det finnes flere bøker som beskriver NS-barns skjebne. Et eksempel er «Det gamle loftet», eget Løvetann forlag 2010, der enebarnet Karin Margareth Woll forteller sin historie. Hun ble 11 år gammel i mai 1945 plutselig foreldreløs da begge foreldre ble satt inn. Moren kom tilbake etter 3 år, faren etter 5 år.  Da myndighetene ville ta hjemmet og sende henne på barnehjem, rømte hun til skogs.

Vi er gjerne behjelpelige med ytterligere opplysninger.

Vennetreff for NS-barn