Bruker ressursene der risikoen for dårlig dyrevelferd er størst

I løpet av fjoråret førte Mattilsynet tilsyn med 2840 dyrehold, mot 6663 året før. Nedgangen i antall tilsyn skyldes hovedsakelig koronapandemien, men også en styrt utvikling fra Mattilsynets side. I 2020 har vi jobbet med å øke kvaliteten på inspeksjonene våre, og å prioritere de alvorlige sakene

 – For å få mest mulig ut av tilsynsarbeidet vårt innenfor de ressursmessige rammene vi har, må vi prioritere å følge opp de dyreholdene der risikoen for dårlig dyrevelferd er størst, sier administrerende direktør i Mattilsynet, Ingunn Midttun Godal. 

Hun forteller at Mattilsynet i løpet av 2020 har etablert nye systemer for et mest mulig målrettet tilsyn med dyrevelferden. 

– Vi går på færre tilsyn, men vi har etablert systemer som skal sikre at vi fanger opp de mest alvorlige sakene. Dette er for å sikre at vi bruker ressursene våre der det er størst behov.  

Et eksempel gjelder bekymringsmeldingene Mattilsynet mottar. Meldeskjemaet på hjemmesiden er oppdatert, og styrende dokumenter skal bidra til at meldingene blir fulgt opp på en mer treffsikker, effektiv og systematisk måte enn før. Alle meldinger blir lest og sortert daglig av ett team etter fastsatte kriterier, før de alvorligste sakene blir sendt ut til avdelingene for oppfølging.

– Vi mottar rundt 12 500 bekymringsmeldinger om dyrevelferd årlig. 15-20 prosent av meldingene viser seg å avdekke alvorlige forhold. Det er viktig for oss å sikre at vi identifiserer og følger opp de viktigste meldingene, sier Godal. 

Generelt er dyrevelferden god 

I 2020 fant Mattilsynet større og mindre brudd på regelverket i 39 prosent av dyreholdene. Omfanget av alvorlig vanskjøtsel av dyr og antallet inngripende tiltak mot dyreholdere er lavt. 

– Vi mener dyrevelferden for landdyr i Norge må anses som god, selv om det finnes noen utfordringer, sier Torunn Knævelsrud, seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet.  

Hun er samtidig tydelig på at tallene ikke viser den generelle tilstanden for norske dyr.

 – Vi fører mest tilsyn i de dyreholdene der vi mener det er en risiko for at dyrene ikke har gode nok leveforhold etter kravene i regelverket. Dyreholdene vi har ført tilsyn med, kan derfor ikke sees på som et representativt utvalg. 

To viktige satsinger for Mattilsynet i 2021

Kronisk dårlige dyrehold kan påføre mange dyr lidelser over lang tid, og er krevende å håndtere for Mattilsynets inspektører.

– I 2020 har vi jobbet med hvordan vi kan følge opp kronisk dårlige dyrehold på en mer effektiv og målrettet måte. Målet er avvikling eller varig bedring av dyreholdet innen forsvarlig tid. Arbeidet krever både tid og ressurser, men er av stor betydning for dyrene det gjelder, sier Knævelsrud.

I tillegg har Mattilsynet planlagt en tilsynskampanje som skal gi bedre kunnskap om dyrevelferden i norske svinehold. Kampanjen er planlagt i god dialog med både dyrevernorganisasjoner og svinenæringen. Den startet opp i januar 2021 og vil pågå ut første halvår 2022.