Foredraget og kommentaren holdes på engelsk. Panelsamtalen holdes på norsk.

Etter årelang strid ser Brexit nå ut til å bli en realitet, i en eller annen form. Konsekvensene for arbeidsmarkedsregulering og arbeidsforhold i Europa har vært lite framme i debatten – i hvert fall i Norge. Med Europas nest største økonomi vil utviklingen i Storbritannias arbeidsliv, selv etter Brexit, ha betydelig innvirkning på arbeidslivet i de gjenværende EU/EØS-landene. Landet er også Norges største eksportmarked og en viktig destinasjon for norske investorer, samtidig som virksomheter i norske nøkkelindustrier møter sterk britisk konkurranse.

Storbritannia har lenge vært kjent for sitt deregulerte arbeidsmarked, lave avtaledekning, og blokkering av viktige initiativ for å styrke arbeidstakernes rettigheter i EU/EØS. Britene har også vært en pådriver for fri flyt, men nektet å gi østarbeiderne likeverdige velferdsytelser. Selv om Brexit dermed kan fjerne et politisk hinder for styrking av EUs arbeidstakerrettigheter, kan framvekst av en «Singapore Light»-økonomi midt i Europa føre til skjerpet konkurranse, press på arbeidslivsstandarder og svekket reguleringsvilje i gjenværende medlemsland og på EU-nivå. I hvilken grad dette kan føre til uthuling av arbeidstakerrettigheter og partsrelasjoner i Europa, avhenger av den politiske dagsordenen i Storbritannia etter Brexit, og hva slags handelsavtale Storbritannia og EU kan bli enige om, eller ikke, i forhandlingene som starter når uttredelsesavtalen eventuelt er i boks.

Paul Marginson er tidligere leder av «Industrial Relations Research Unit» ved Universitetet i Warwick. Som en av Europas ledende forskere innen sammenlignende studier av arbeidsmarkedsregulering og arbeidslivsrelasjoner i britisk, europeisk og globalt arbeidsliv, er det knapt noen som er bedre rustet til å belyse temaet «Opening a hole in Europe's regulatory floor? Brexit and employment relations».