Universitetet i Bergen (UiB)

Blanding av miljøgifter kan påvirke energibalansen i torsk

Del

I en artikkel publisert i tidsskriftet Environment International har UiB-forskere og samarbeidspartnere beskrevet nye funn om hvordan en blanding av miljøgifter kan påvirke energibalansen i torsk.

I en ny artikkel viser forskerne en 
blandingseffekt av ulike PFAS-stoffer på en reseptor i torsk som er viktig for å regulere energimetabolismen. Foto/ill.: Einar Svensen
I en ny artikkel viser forskerne en blandingseffekt av ulike PFAS-stoffer på en reseptor i torsk som er viktig for å regulere energimetabolismen. Foto/ill.: Einar Svensen

Artikkelen tar for seg en stor gruppe fluorerte miljøgifter kalt PFAS-stoffer. Disse finnes nær sagt overalt i naturen. Flere av variantene brytes svært langsomt ned, samler seg opp i kroppen og kan være helseskadelige både for dyr og mennesker (se mer info i faktaboks).

I artikkelen, som har utspring fra de nylig avsluttede prosjektene iCod 2.0 og dCod 1.0, viser forskerne hvordan en blandingseffekt av slike PFAS-stoffer kan forstyrre energibalansen i torsk. Dette kan ha en rekke uheldige konsekvenser i sensitive stadier i livssyklusen - for eksempel i tidlige livsstadier eller under kjønnsmodning. Som resultat kan torsken eksempelvis få redusert vekst, eller forstyrrelser under utvikling og i reguleringen av immunsystemet.

- Det at PFAS-stoffer kan ha negative effekter er kjent fra før. Det nye er at vi får et uventet resultat når vi blander flere av stoffene samtidig. I studien beskriver vi for første gang hvordan denne blandingseffekten oppstår, sier førsteamanuensis ved Institutt for biovitenskap, Odd André Karlsen, som ledet prosjektet iCod 2.0.

Stipendiat Sofie Søderstrøm ved Havforskningsinstituttet er førsteforfatter av artikkelen, som også er et samarbeid med forskere ved Universitetet i Strasbourg. 

Miks av miljøgifter

Forskerne har for første gang identifisert og karakterisert en familie av kjernereseptorer (proteiner) kalt Ppar-reseptorer i torsk.

- Disse har en viktig rolle i å regulere energimetabolismen, ved å «slå av og på» ulike gener. Det påvirker eksempelvis både nedbrytning og lagring av fett, forklarer Karlsen.

Forskergruppen ville så undersøke hvordan PFAS-stoffene kan binde seg til, og påvirke aktiviteten til, disse reseptorene.

PFOA og PFOS er de to mest kjente variantene av PFAS-stoffer. Siden disse også er dominante i miljøet tok forskerne for seg disse to variantene. De oppdaget at PFOA aktiverte kjernereseptoren Ppara1 ved å binde seg til reseptorens naturlige bindingssete, mens PFOS ikke gjorde det.

Videre ønsket forskerne å studere mulige effekter av å utsette reseptoren for de to stoffene samtidig.

- Ved å benytte en blanding av PFOA og PFOS viste vi at selv om PFOS alene ikke var i stand til å aktivere Ppara1, ville PFOS øke aktiviteten til reseptoren når PFOA allerede var til stede. Funnene tyder på at det eksisterer to såkalte bindingsseter i reseptoren som PFAS-molekylene kan binde til, sier Karlsen, og legger til:

- Det er første gang det vises den typen av interaksjonseffekt med en blanding av PFAS-molekyler.

Søker støtte til videre forskning

Karlsen forteller at resultatene viser dilemmaet med tradisjonell toksisitetstesting, der bare ett stoff testes om gangen. Potensielle blandingsseffekter som det forskerne demonstrerer her, vil dermed ikke oppdages.

Derfor mener han det trengs mer forskning både på PFAS-stoffene som finnes i naturen i dag, den nye generasjonen av PFASer som blir utviklet; og hvordan disse samvirker og påvirker både dyr og mennesker.

- Tradisjonelle PFASer er på vei ut, men en ny generasjon av lignende molekyler utvikles for å ta over de mange bruksområdene; som er alt fra teflon i stekepanne til smøremiddel for ski eller i industrien. Vi ønsker å undersøke om også denne nye generasjonen av molekyler er skadelige, sier han.

- Dette er særlig viktig når vi vet at vi er utsatt for en cocktail av tusenvis av slike kjemikalier. I vår artikkel har vi sett på bare et utvalg av disse, men allerede her ser vi altså at de kan forsterke effekten av hverandre når de blandes. Dette ønsker vi å undersøke videre i et foreslått prosjekt som er sendt søknad om, og nå er til behandling i Forskningsrådet.

Fakta om PFAS

PFAS er en stor gruppe fluorerte stoffer, som er vann-, flekk- og fettavvisende. Det er i dag mer enn 7000 PFAS-er.

Har blitt brukt i over 50 år i en lang rekke produkter, blant annet i matvareemballasje, slippbelegg i kjeler og stekepanner, impregneringsmidler for tekstiler, brannslukningsskum, rengjøringsprodukter, kosmetikk, maling, lakk og enkelte typer skismøring.

Fordi en del av disse stoffene finnes nesten overalt, har så og si alle mennesker PFAS-er i blodet. På grunn av at mange av stoffene brytes langsomt ned, tar det lang tid før de skilles ut av kroppen

Helseeffekter er best undersøkt for PFOS og PFOA, mens det fins mindre informasjon for andre PFAS-er. Noen av helseeffektene er:

  • Det er vist at PFOS og PFOA forstyrrer immunsystemet. De hemmer utvikling av antistoffer etter vaksinering både i forsøksdyr og mennesker. Dette er den mest følsomme effekten, det vil si den effekten som sees ved lavest eksponering både i forsøksdyr og mennesker.
  • Flere PFAS-er kan hemme fosterutvikling. Eksperimenter på mus viser at en lav PFOA-eksponering på fosterstadiet og tidlig etter fødselen forstyrrer utvikling av melkekjertlene. Dette er ikke undersøkt for andre PFAS-er, og det er ikke klarlagt om tilsvarende kan skje i mennesker.
  • PFOS og PFOA er kreftfremkallende i lever i forsøksdyr. Det er for lite informasjon til å konkludere om PFAS er kreftfremkallende hos mennesker.

Det produseres i dag ikke PFAS i Norge. Alt som omsettes er importert, enten i form av kjemisk-tekniske produkter eller som bestanddel i faste bearbeidede produkter.

Kilde: FHI

Kontakter

Førsteamanuensis Odd André Karlsen, Institutt for biovitenskap ved UiB
Epost: Odd.Karlsen@uib.no
Tlf: 932 50 924

Bilder

I en ny artikkel viser forskerne en 
blandingseffekt av ulike PFAS-stoffer på en reseptor i torsk som er viktig for å regulere energimetabolismen. Foto/ill.: Einar Svensen
I en ny artikkel viser forskerne en blandingseffekt av ulike PFAS-stoffer på en reseptor i torsk som er viktig for å regulere energimetabolismen. Foto/ill.: Einar Svensen
Last ned bilde

Om Universitetet i Bergen (UiB)

Universitetet i Bergen (UiB)
Universitetet i Bergen (UiB)
Postboks 7800
5020 Bergen

+47 55 58 00 00http://www.uib.no

Følg pressemeldinger fra Universitetet i Bergen (UiB)

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Universitetet i Bergen (UiB) på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Universitetet i Bergen (UiB)

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom