Biologisk mangfold vs. miljøtiltak: Forskere frykter for sjeldne lav-arter når gamle gruveområder dekkes til

Staten vil bruke 220 millioner kroner for å få slutt på giftig avrenning fra de nedlagte gruvene i Folldal, skriver NRK. Elva Folla er kraftig forurenset av tungmetaller som stammer fra gruvene.

Planen er å dekke til de mest forurensede områdene. Lokalbefolkningen jubler over at det endelig blir ryddet opp. Med god grunn.

Likevel er det ikke alle som roper hurra. Foreløpig. Lavforskere ved Naturhistorisk museum (NHM) frykter at dyrebart artsmangfold skal gå tapt dersom hele området dekkes til uten videre.

– Jeg forstår godt at man gjerne vil bli kvitt avrenning av tungmetaller og alle de problemene det fører med seg, men vi må vite hva vi gjør, sier professor Einar Timdal.

Han er en av Norges fremste eksperter på lav og er bekymret for hvordan det skal gå med de sjeldne lavartene som trives og som bare vokser i slike områder.

Heavy metal-lav

– Gamle slagghauger og gruveområder er helt fantastiske når det gjelder artsmangfold, sier gjesteforsker ved NHM, Reidar Haugan.

Det ser kanskje goldt og livløst ut på avstand, men får de stå utildekket lenge nok, er slike områder fulle av liv – av små og unnselige laver.

– Hvis du åpner øynene og virkelig ser på steinoverflatene i et 100 eller 200 år gammelt gruveområde, vil du se at det nesten alle steinene er dekket av lav, sier Timdal til Titan.uio.no.

Mange av dem finnes bare på slike steder med mye tungmetaller, og forskerne kaller dem heavy metal lichens (lav heter lichen på engelsk). Gjennom millioner av år har de spesialisert seg på nettopp en slik tilværelse. Så fort de blir dekket til, forsvinner de. Derfor er mange av dem veldig sjeldne.

– Dette er ekstremt sjeldne arter. Vi kjenner i hvert fall fire ubeskrevne arter i dette habitatet, sier Timdal.

At en art er ubeskrevet, betyr at den ikke står omtalt i den vitenskapelige litteraturen. Det er rett og slett ingen forskere som har observert den tidligere.

Eneste eksemplar i verden

NHM-forskerne fant for eksempel en ny art av kartlav i den nedlagte Tverrfjellet gruve på Hjerkinn i 2012. Det meste av dette området er nå dekket til.

– Det står igjen 30–40 kvadratmeter som ikke er dekket til og der står denne laven. Det er det eneste stedet i verden vi vet om den, forteller Haugan.

Siden de er så sjeldne, havner flere av disse tungmetall-lavene på rødlista over truede arter.

– Nå er det ni arter på rødlista av lav som vokser på tungmetaller. De er rødlistet fordi vi regner dette habitatet som truet fordi det vokser igjen eller dekkes til. Men også fordi de er så sjeldne. Vi snakker om bitte, bitte små punkter i landskapet, sier Timdal.

Tar farge fra metallene de vokser på

Mange av disse lavene er rustfarget fordi de vokser på jern,

– Vi ser forskjeller i fargen på de som vokser på et sted uten forurensning og de som vokser på en slagghaug. Samme art kan skifte farge fra underlag til underlag, sier førsteamanuensis Mika Bendiksby ved NHM.

Et godt eksempel er arten som kalles vanlig skivelav. Vanligvis er den grå, men på jern blir den rustfarget og på kobber blir den gul.

– Den gule ble i sin tid beskrevet som en egen art, men takket være DNA-analyser vet vi nå at det er samme art, sier Timdal.

Hva kan vi lære av tungmetall-spesialistene?

Lav er i utgangspunktet en spesiell organisme fordi den består av en symbiose mellom sopp og alge. De har både en soppdel og en plantedel selv om de i den biologiske systematikken er plassert i soppriket.

Tungmetall-lavene har i tillegg spesialisert seg på å leve i områder der andre organismer ikke har noen sjanse.

– Slike spesialister er utrolig interessante. Den evnen disse spesialisten har til å overleve i metallmiljøet, kan vi dra nytte av på en eller annen måte, sier Bendiksby til Titan.uio.no.

Bendiksby er interessert i å finne ut hva vi eventuelt kan lære av disse lavene, særlig soppdelen, for eksempel til bruk i biologisk nedbrytning av farlig metall.

– Det er utrolig fascinerende hva vi kan bruke soppens egenskaper til og hva vi faktisk bruker soppkomponenten til i hverdagen. Sopp har for eksempel vært med i produksjonen av klærne du har på deg og vaskemidlet ditt, sier Bendiksby.

Legemiddelindustrien skjeler ofte til naturen etter inspirasjon til nye medisiner. Lavforskerne kan selvfølgelig ikke garantere at de sjeldne artene i gamle gruveområder kan føre til slike gjennombrudd. Men hvis de forsvinner, vil vi aldri få svar.

Tror det er mulig å være kreativ

Timdal, Bendiksby og Haugan vil ikke nekte folk i Folldal rent vann i elva. Langt ifra. Men de håper i det minste de kan få kartlegge hva som finnes av sjeldne arter i området før det dekkes til.

– Alle vil selvfølgelig ha rent vann, sier Haugan.

– Jeg skjønner at de gjør det med aller beste vilje, men før vi tar avgjørelser, synes jeg at vi må vite hva vi gjør. Det kan for eksempel hende at det finnes andre metoder enn å dekke til, sier Timdal.

– Jeg tror man kan være ganske kreativ, sier Haugan.

– Akkurat når det gjelder disse artene, tror jeg det kan være mulig å flytte masse til et sted som er sikkert og som holdes åpent. Det tror jeg ville reddet en god del. Men det krever en innsats, og det krever kunnskap om lokalitetene og om hvordan du skal gjøre det, understreker han.

Timdal mener også vi har et moralsk ansvar overfor naturarven vår og det biologiske mangfoldet.

– Dette er organismer som har tilpasset seg gjennom millioner av år. Å ødelegge slike arter, med en slik historie bak seg, det synes jeg er et stort etisk problem, sier professoren.

– Biologisk mangfold må kartlegges

Det er Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) som har laget tiltaksplanen Helhetlig tiltaksplan for Folldal gruver. Den er nå overlevert Nærings- og fiskeridepartementet.

– Sjeldne lavarter er en av de tingene som må inkluderes når man kommer i gang med detaljprosjekteringen av tiltaket hvor biologisk mangfold også må kartlegges, sier prosjektleder Jens Laugesen til Titan.uio.no.

Tekst: Eivind Torgersen, Titan.uio.no