Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Betydelig flere med demens i Norge enn tidligere antatt

Del

– Tallet på personer med demens er betydelig høyere her i landet, og vil øke mer enn det vi har trodd til nå, sier forskningssjef Geir Selbæk i Aldring og helse om resultatene fra en unik studie, som han har ledet.

– Per i dag er det 101 118 nordmenn som har demens, 25 prosent flere enn det som er antatt tidligere, sier Selbæk.

Den ferske studien ble presentert i dag av helse- og omsorgsminister Bent Høie og mat- og landbruksminister Olaug Bollestad på de årlige Demensdagene. 

Samtidig ble det lansert et interaktivt norgeskart, basert på studien, som viser hvordan antallet personer med demens helt ned til hver enkelt kommune vil øke i fremtiden.

– Vi presenterer for første gang et nyttig verktøy som gir planleggere og politikere et skikkelig beslutningsgrunnlag. Ingen kan komme i 2050, når antallet personer med demens har mer enn doblet seg, og si at «vi visste ikke», sier Selbæk.

Frem til i dag har vi ikke kunnet si med sikkerhet hvor mange som har demens i Norge. Prognosene, som har vært basert på tall fra utenlandske studier, har variert fra 70 000 til 104 000 personer. 

En faktasjekk gjennomført av faktisk.no i 2018, konkluderte med at det virkelige tallet var nærmere det høyeste enn det laveste estimatet, men at man rett og slett ikke kunne vite sikkert, og at «årsaken til at det ikke finnes gode data fra Norge, er at det foreløpig finnes få gode studier av utbredelsen av demens på befolkningsnivå». 

Hvordan ble undersøkelsen gjennomført?

Forekomststudien var en del av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT4). Alle nord-trøndere over 13 år ble invitert til å delta, og over 10 000 personer i aldersgruppen 70+ ble undersøkt. 

– Det er en av de største undersøkelsene i verden av sitt slag, og på bakgrunn av dataene fra delprosjektet HUNT 70+, har vi kommet frem til et tall som er så sikkert vi kan få det, sier Selbæk.

– HUNT-undersøkelsen var ikke bare et spørreskjema, folk møtte opp på feltstasjoner eller ble besøkt av oss, og gjennomførte både fysiske og kognitive tester, forteller Selbæk. 

– Dataene fra undersøkelsene ble så sett på av landets fremste klinikere på området, som diagnostiserte deltagerne. To og to eksperter så på de samme deltagerne, og dersom de ikke kom til enighet om en eventuell diagnose, ble en tredje ekspert involvert. Det var til slutt konsensus om alle diagnosene.

Funnene fra Nord-Trøndelag ble så standardisert for Norges befolkning, med hjelp fra Folkehelseinstituttet.

Demenskart for planlegging av helse- og omsorgstjenester

I tillegg til å presentere antallet personer med demens i Norge, lanserer altså Aldring og helse et «demenskart», for å vise demensforekomsten også på fylkes- og kommunalt nivå. Her er demensforekomsttallene kombinert med befolkningsframskrivningstall fra SSB. 

Med hjelp fra kartet mener Selbæk at Norge fortsatt har et handlingsrom på rundt ti år før det blir så mange eldre, og dermed så mange personer med demens, at det virkelig vil kunne by på utfordringer for tilbudet av helse- og omsorgstjenester. 

– Ut ifra kartet, så kan vi se at andelen eldre over 90 år med demens, altså den gruppen som har størst helse- og omsorgsbehov, vil øke med hele 700 prosent frem til 2050. Vi må derfor ikke bare utvikle de ressursene og omsorgsmodellene vi har i dag, men også tenke helt nytt omkring hvordan man skal kunne gi gode tjenester til personer med demens i fremtiden, fastslår Selbæk.

– Dette er spesielt viktig for de små utkantkommunene, som med høy fraflytning og høy gjennomsnittsalder i befolkningen, vil kunne få utfordringer med å dekke fremtidens omsorgsbehov.

Selbæk understreker samtidig at det er i de minste kommunene at usikkerheten i beregningene er størst. 

– Jo mindre kommunen er, desto større er usikkerheten. For de minste kommunene, som for så vidt også kommer ut med veldig høy demensforekomst, er tallene usikre. Det er sikkert at de får høy forekomst, men akkurat hvor høy er usikkert.

I tillegg til politikere og planleggere, tror Selbæk at demenskartet også vil være nyttig for flere. 

– Det handler tross alt om noe som angår mange, og som folk flest vil være nysgjerrige på. Jeg tror at kartet kan gi både ansatte i helsesektoren og ildsjeler noe konkret å vise til når de er i kontakt med sine lokalpolitikere, sier han.

Referanse:

Forekomststudien er antatt av Journal of Alzheimer’s Desease.

Gjøra L, Strand BH, Bergh S, Borza T, Brækhus A, Engedal K, Johannessen A, Kvello-Alme M, Krokstad S, Livingston G, Matthews F, Myrstad C, Skjellegrind H, Thingstad P, Aakhus E, Aam S, Selbæk G. Current and future prevalence estimates of mild cognitive impairment, dementia, and its subtypes in a population-based sample of people 70 years and older in Norway: The HUNT Study : JAD. 2020. In press.

 

INFORUTE:

På demenskartet.no kan du finne ut hvor mange som har demens i din hjemkommune, i dag og om 5, 10, 20, og 30 år. Her kan du også lære mer om hvordan beregningene ble gjort.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Om Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Postboks 2136
3103 Tønsberg

33 34 19 50http://www.aldringoghelse.no

Aldring og helse er en nasjonal kompetansetjeneste som jobber spesielt med aldersrelaterte tilstander og sykdommer. Vi har over 100 ansatte, som jobber i hele Norge. Vi driver kompetanseheving og faglig oppdatering av helsepersonell i nesten alle kommuner. Vi deltar i forskningsprosjekter nasjonalt og internasjonalt, i tillegg til å drive egne faglige utviklingsprosjekter. Vi har egen bibliotektjeneste og forlag.

Følg saker fra Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Ute i naturen og et mangfold av aktiviteter – Demensomsorg på gård gir god livskvalitet, viser ny forskning22.10.2020 07:00:00 CESTPressemelding

– En av de største forskjellene mellom gårdstilbudet og andre dagaktivitetstilbud er at de som er på gård tilbringer nesten halvparten av tiden ute. På andre dagtilbud er de nesten bare inne, forteller Grete Patil, prosjektleder for forskningsprosjektet Demensomsorg på gård og førsteamanuensis ved NMBU. Fredag 23. oktober avsluttes forskningsprosjektet med en digital konferanse der forskningsfunnene blir presentert.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom