Bellona stenger sine russiske kontorer

 – Vi har vært opptatt av å beholde vår kompetanse og vil benytte den for å bistå Ukraina, samtidig som vi må forberede oss på at sikkerhetsfaren øker ved de russiske atominstallasjonene og avfallslagrene, sier Bellona-stifter Frederic Hauge.

Bellona har tidligere hatt kontor i Kiev og Bellonas eksperter kjenner den sovjetiske atomteknologien som er i bruk i Ukraina svært godt. Det er denne kompetansen Bellona nå samler på et nytt kontor i Litauen.

– Vi vet at det i mange år vil være behov for internasjonal assistanse og samarbeid for å rydde opp  og sikre atominstallasjoner, atomavfall og andre store utslipp av miljøgifter som følge av krigen i Ukraina, sier Hauge.

En akutt trussel

Krigen og de mange angrepene på de ukrainske atomkraftverkene og avfallslagrene med brukt brensel utgjør en trussel som er akutt.

– Dette er krigsforbrytelser og vi er dypt bekymret for konsekvensene. Tsjernobyl må sikres videre, alle planlagte internasjonale tiltak har stoppet opp. Zaporizjzja er utsatt for en enorm belastning, og dette gjelder flere andre kraftverk som er under beskytning, sier Hauge.

Det er flere titusentalls brukte brenselselementer som må håndteres og det må påregnes store utgifter til å sikre områder ved tidligere prosesseringanlegg for uran, ifølge Bellona. I tillegg kommer oppryddingen i Tsjernobyl som nå er satt på vent på grunn av krigen.

Bellona gir seg ikke

– Bellona har spilt en sentral rolle i å rydde opp i tilsvarende forhold i Russland. Etableringen av et nytt Bellona-kontor i Vilnius må derfor sees i et langsiktig perspektiv. Vi vil benytte vår 30 år lange erfaring med å sikre atomavfall i Russland for å kunne bistå Ukraina i å sikre deres enorme mengder atomavfall og å løse andre miljøproblemer ved å finne tekniske løsninger og sikre internasjonal finansiering, fortsetter Hauge.

Bellona vil også på sikt arbeide for ny bærekraftig energiproduksjon og industriutbygging i landet og skaffe finansiering til dette.

Nok er nok

– Jeg syns det er tragisk at vi må avslutte vårt arbeid i Russland. Krigen gjør det umulig å fortsette. Vi spilte en viktig rolle i glasnostperioden med å skape åpenhet om miljøforhold i Russland.  Vi har kjempet mange miljøkamper med anklager om spionasje mot vår medarbeider Alexander Nikitin, som ble frikjent i russisk høyesterett i år 2000 og senere har spilt en helt sentral rolle i Bellonas omfattende arbeid ved våre kontorer i Murmansk og St. Petersburg, sier Hauge.

Etter snart tre tiår i Russland må miljøkampen fortsette fra utsiden, og arbeidsmetodene må endres.

– Bellona kan ikke drive dette arbeidet uten forståelse fra sentrale myndighetsaktører i Russland da vi stadig er blitt utsatt for angrep og forsøk på å stemple oss som utenlandske agenter. Det er også umulig for oss å samarbeide med det sittende regimet som invaderer et naboland og driver med atomterrorisme og trusler, sier Hauge.

Bellona er sterkt bekymret for økt risiko ved atominstallasjonene og avfallslagrene i Russland. 

– Bellona vil søke å opprettholde og oppdatere vår dokumentasjon om miljøforhold i Russland.  Den nåværende situasjonen gir økt atomrisiko fra Russland og det er grunn til å frykte at dette vil forverre seg i tiden som kommer, advarer Hauge.

Bellona marker oppstarten av sitt arbeid fra Litauen med å utgi miljømagasinet Environment and Rights som beskriver en del av det vi nå vet om miljøkonskevene i Ukraina som følge av krigen.

Se vedlegg.