Bedre luftkvalitet enn på mange år i 2019

– Det er gledelig å se at 2019 også var et år med relativt bra luftkvalitet. Det er fint at flere i utsatte grupper ikke trenger å bekymre seg for å gå ut, og at arbeidet for å forbedre lufta gir resultater, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

I dag, 7. september, er det den internasjonale dagen for ren luft. Denne dagen ble fastsatt i fjor og skal gi oppmerksomhet til arbeidet med og for god luftkvalitet.

De endelige måledataene for luftkvaliteten i Norge i 2019 er nå klare og viser at for første gang på mange år var det ingen overskridelser av grenseverdiene for verken svevestøv (PM10) eller nitrogendioksid (NO₂). Dette er de mest typiske utslippene til lufta fra veitrafikk.

Fakta: Mål om trygg luft

• Minimumskravene til utendørs luft i Norge – grenseverdiene og målsettingsverdiene som omtales her – er juridisk bindende. Disse er fastsatt i forurensningsforskriften kap.7
• I tillegg har Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet utarbeidet luftkvalitetskriterier som angir hvilke nivåer av luftforurensning som er trygge for de aller fleste.
• Regjeringen har bestemt at det er et nasjonalt mål at lufta i Norge skal være trygg, det vil si at nivåene av svevestøv og NO₂ ikke skal overskride luftkvalitetskriteriene.
• Se mer om Norges miljømål og -indikatorer på Miljøstatus

To grenseoverskridelser knyttet til industri

Det var to brudd på grense- og målsettingsverdiene for lokal luftkvalitet i 2019, grenseverdien for svoveldioksid (SO₂) og målsettingsverdien for nikkel (Ni) i Kristiansand kommune. Begge disse overskridelsene var knyttet til utslipp fra industrivirksomhet.

Fortsatt noen kommuner som har nivåer over nasjonalt mål

Det var likevel fortsatt noen kommuner som hadde nivåer av luftforurensning som er over nasjonalt mål. Det nasjonale målet for svevestøv (PM10) ble overskredet i to kommuner, Oslo og Kristiansand.

Det nasjonale målet for fint svevestøv (PM2,5) ble overskredet i åtte kommuner (Ringsaker, Bærum, Fredrikstad, Lørenskog, Moss, Oslo, Sarpsborg og Stavanger).

– Det er viktig at vi ikke tror at jobben er ferdig gjort, men at det gode arbeidet med tiltak for å bedre luftkvaliteten fortsetter, sier Ellen Hambro, miljødirektør.

Kilder til luftforurensning

Lokalt er utslipp fra vedfyring den viktigste kilden til PM2,5, mens utslipp fra eksos kan være viktig i områdene med de høyeste nivåene (typisk områder helt inntil store veier).

Fint svevestøv (PM2,5) kommer hovedsakelig fra langtransportert luftforurensning og fra lokal vedfyring.

Langtransporterte utslipp kan både ha opphav i Norge (det vil si andre deler av landet enn der konsentrasjon måles) og utenfor Norge (for eksempel utslipp fra industri og skogbranner i og utenfor Europa).

Fakta: Lokal luftforurensning er et helseproblem

• Norges befolkning tapte over 15 000 friske leveår i 2016 (tall fra Folkehelseinstituttet) på grunn av lokal luftforurensning.
• Over 1100 mennesker døde for tidlig i Norge som følge av lokal luftforurensning i 2016 (tall fra Folkehelseinstituttet).

Sjekk lufta der du er

- Med varslingstjenesten for luftkvalitet kan man sjekke hvordan lufta er der man bor, slik at man for eksempel kan planlegge alternative sykkelruter til jobb eller la være å fyre i ovnen på dager hvor været gjør lufta mer utsatt, sier Ellen Hambro.

I fjor lanserte Luftsamarbeidet en tjeneste der du kan sjekke hvordan lufta er akkurat der du bor. Varslingstjenesten Luftkvalitet i Norge viser hvordan luftkvaliteten beregnes å være hvor som helst i Norge to døgn framover i tid.

Fakta: Luftsamarbeidet

Luftsamarbeidet består av Miljødirektoratet, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Meteorologisk institutt, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, og sammen leverer vi denne tjenesten. Disse etatene har et overlappende samfunnsoppdrag som skal bidra til ivaretagelse av liv, helse og miljø gjennom å redusere utslipp til luft og eksponering for lokal luftforurensning. Luftsamarbeidet ønsker sammen å oppnå fire gevinster for lokal luftkvalitet:

• Bedre beslutningsstøtte for mer effektiv utførelse av tiltak og myndighet
• Stat og kommunene oppfyller sine krav med tilstrekkelig kvalitet på en enkel måte
• Økt bevissthet og kompetanse i befolkningen
• Rett informasjon til utsatte undergrupper og redusere helsekostnader