Rambøll

Bærekraftig byutvikling på Nyhavna i Trondheim?

Del
Politikere: Retning for fremtidens byliv og boform forutsetter betingelser satt overfor eiendomsutviklere
Eksempler byboliger fra henholdsvis Trondheim, The Hague og København
Eksempler byboliger fra henholdsvis Trondheim, The Hague og København

Trondheim kommune i samarbeid med Trondheim Havn skal ha ros for å ha laget et ambisiøst forslag til kvalitetsprogram for Nyhavna, for å bidra til en framtidsrettet utvikling av bydelen. Våre to viktigste kommentarer til forslaget dreier seg om boligutvikling og Nyhavnas fysiske forbindelse til byen.

For å se på hva vi som bor i Trondheim er opptatt av og hva som gjør at vi trives her, gjennomførte Rambøll i 2019 en analyse som fikk navnet "Bedre Byer". Vi så også på gapet mellom hva vi ønsker oss og hva vi faktisk har, altså der byen vår har forbedringspotensialer. To av forbedringspotensialene som ble avdekket var tilgang til boliger med fornuftige priser og trygghet mot å bli utsatt for kriminalitet. Vi har sett på hvordan forslaget til kvalitetsprogram ivaretar dette.

Intensjonene i forslaget til kvalitetsprogram er gode, men forslaget sikrer ikke tilgang til boliger med fornuftige priser. Forslaget sikrer heller ikke en trygg og god forbindelse til sentrum.

Et mangfoldig tilbud av boligtyper slik at barnefamilier, førstegangskjøpere og personer med lav inntekt kan bo på Nyhavna skal det ifølge forslaget «tilrettelegges» for, og «slik kan boligutbyggingen på Nyhavna bidra til å skape en sosialt bærekraftig by og utjevne sosiale forskjeller.» Vi mener dette er for vagt formulert, og det sikrer ikke tilgang til boliger for et mangfold av beboere. Kvalitetsprogrammet må gi tydelige rammer for den utviklingen som ønskes, blant annet for å sikre at alternative boligformer utvikles og gjennomføres.

Det må reguleres hvilke boligtypologier som skal bygges på Nyhavna. En strukturert plan over hvordan tomter egner seg for ulike boligtypologier må legges. Noen gater vil kunne egne seg som urbane bygater med leilighetsbygg i flere etasjer, mens det i andre gater kan være hensiktsmessig å skape rom for mindre boligtypologier slik som rekkehus, eneboliger og to- til firemannsboliger. Kun gjennom å sikre at Nyhavna har plass til ulike typologier og boliger i ulike størrelser kan man sikre mangfold av mennesker i ulike livssituasjoner her.

At Nyhavna skal etableres som et nullutslippsområde er politisk vedtatt. Det vil si at området skal gi tilbake like mye som det forbruker i et livsløpsperspektiv. Dette utelukker ikke alternative boligmodeller, selv om det setter begrensinger. Man kan for eksempel se for seg at en profesjonell utbygger setter opp modulære bygningsskall hvor beboere selv kan stå for de innvendige arbeidene. For å få ned investeringskostnadene kan beboerne selv legge inn egeninnsats og velge standard på innvendige overflater og inventar.

En alternativ modell innenfor boligmarkedet, kalt den tredje boligsektoren søker å etablere alternative boligformer som ikke innebærer at man selv eier sin bolig eller leier i det private markedet. Det jobbes med ulike modeller for ikke-kommersielle alternativer på boligmarkedet, og et av disse kan være selvbyggeri, som vi kjenner fra eksperimentboligene på Svartlamon.

En trygg og levende bydel vil nettopp et mangfold av beboere kunne bidra til. I tillegg vil en god bystruktur gjøre det enkelt og trygt å ferdes og legger til rette for at byliv kan utvikle seg. Gjennom åpne fasader på gateplan kan det skapes kontakt mellom de som ferdes i gaten og de som oppholder seg i bygningene, og dette vil kunne bidra til opplevelse av trygghet. Gode forbindelser er en grunnleggende faktor for trygghet og byliv i byen. Å tilføre en forbindelse på riktig sted kan derfor ha stor effekt. En forbindelse mellom Nyhavna og Dyre Halses gate er en slik forbindelse, som på linje med Strandveien er et område med et stort potensial for godt byliv.

Kvalitetsprogrammet beskriver gode ideer knyttet til denne forbindelsen, men avslutningsvis er disse redusert til at «det bør på sikt utredes mulighetene for en forbindelse i plan for gående og syklende mellom Dyre Halses gate og Nyhavna». Denne formuleringen mener vi er for svak. Forbindelsen er ekstra viktig for å skape byliv på Nyhavna.

Som fotgjenger orienterer man seg visuelt i byen. Vi ønsker veivalg og oversiktlighet, samt belysning når vi ferdes om kvelden. Underganger med lite oversikt, korte siktlinjer og kronglete utformede omgivelser der det er mulig å gjemme seg bort, skaper utrygghet. Om man kommer fra Solsiden og ikke er kjent i området, må man gjerne spørre om veien flere ganger for å finne fram til Nyhavna. Eksisterende forbindelse mellom Nyhavna og Solsiden kan oppleves lite oversiktlig og utrygg.

Kvalitetsprogrammet setter retning for fremtidens byliv og boform og er ment å være et program med virkemidler for å nå målene for Nyhavna. Virkemidlene mener vi må styrkes ved å bytte ut ‘bør’ med ‘må’ og ‘skal’ i et endelig kvalitetsprogram, og gjerne med håndfaste forslag som gjør det enklere med politisk behandling av utbyggingsplaner. Modeller for den tredje boligsektor må konkretiseres, og det må etableres en mer intuitiv forbindelse, som fortrinnsvis er på gateplan, fra Solsiden til Nyhavna.

Kronikkforfattere:

Idun Katrine Skorpa Melvær, Rambøll Prosjektledelse
Kari Hovin Kjølle, Rambøll Arkitektur og Landskap
Anna Rongen, Rambøll Areal og Samferdsel
Charlotte Breiby, Rambøll Arkitektur og Landskap
Ida Fines, Rambøll Miljø

Kontaktperson: 

Kari Hovin Kjølle, mob. 932 06 805

Nøkkelord

Bilder

Eksempler byboliger fra henholdsvis Trondheim, The Hague og København
Eksempler byboliger fra henholdsvis Trondheim, The Hague og København
Last ned bilde

Om Rambøll

Rambøll
Rambøll
Harbitzalléen 5
0275 OSLO

22 51 80 00http://www.ramboll.no

Rambøll

Rambøll er en global samfunnsrådgiver innen bygg, transport, vann, miljø, energi og ledelseskonsultering. I Norge har vi 13 kontorer med om lag 1700 eksperter, som jobber tverrfaglig på store og små prosjekter. Arkitektfirmaet Henning Larsen er en del av Rambøll Gruppen, og er et studio for arkitektur, landskap, urbanisme og interiør, grafikk og lysdesign.  

Rambøll ble grunnlagt i Danmark i 1945. Rambølls mer enn 18 000 eksperter skaper inspirerende og bærekraftige løsninger som skal gi rom for vekst og utvikling, og som er til det beste for kunden, sluttbrukeren og samfunnet omkring. Våre tjenester skal resultere i verdier både for oss som lever i dag, og for dem som kommer etter oss.

Rambøll kombinerer lokal erfaring med global kunnskap over hele verden for å skape bærekraftige byer og samfunn. Vi kombinerer vår innsikt og evne til å drive frem positiv forandring og bringer den videre til våre kunder som ideer, som kan realiseres og gjennomføres. Vi kaller det: Bright ideas. Sustainable change. 

Rambøll var første norske virksomhet, og første rådgivende ingeniørvirksomhet i verden, som ble sertifisert etter bærekraftsmålene til FN, og er medlem av Skift - Næringslivets klimaledere.

Følg pressemeldinger fra Rambøll

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Rambøll på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Rambøll

Ramboll lanserer åpen tilgang til database for å sammenligne klimagassreduksjon i bygg12.3.2024 11:30:00 CET | Pressemelding

Ramboll CO2mpare, en benchmark-database for klimagassananalyser med over 130 byggeprosjekter fordelt på seks land, gjør det mulig for aktører i byggebransjen og myndigheter å sammenligne og vurdere sine strategier for klimagassreduksjon. Den første internasjonale åpne tilgangsdatabasen av sitt slag ble offisielt lansert på Bygg og Klima Globalt Forum, i Paris, 7. mars.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye