Miljødirektoratet

Avansert biodrivstoff øker på norske veier

Del

75 prosent av biodrivstoffet til veitrafikk i Norge er laget av avfall og rester. Men kun én prosent er laget av norsk råstoff.

På norske biltanker i 2021: Mer biodrivstoff laget av avfall og rester, og ingen palmeolje. Foto: Marianne Gjørv, Miljødirektoratet
På norske biltanker i 2021: Mer biodrivstoff laget av avfall og rester, og ingen palmeolje. Foto: Marianne Gjørv, Miljødirektoratet

Volumet avansert biodrivstoff økte med 23 prosent i 2021, sammenlignet med 2020. Kun en liten del av biodrivstoffet er laget av norsk råstoff.

Det ble ikke rapportert omsetning av palmeolje på norske tanker i 2021.

- Avansert biodrivstoff er laget av avfall og rester, for eksempel brukt frityrolje og rester fra treforedlingsindustrien, og er generelt mer bærekraftig enn konvensjonelt biodrivstoff. Mer avansert biodrivstoff og ingen palmeolje i veitrafikken er en god utvikling, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Krav om biodrivstoff

Norge har et omsetningskrav for biodrivstoff til veitransport. Hovedkravet innebærer at de som selger drivstoff må sørge for at minst 24,5 prosent av drivstoffet de omsetter til veitrafikk er biodrivstoff. Det er også et eget omsetningskrav for luftfart, som er på 0,5 prosent avansert biodrivstoff.

Hvert år rapporteres derfor tall for omsetningen av flytende biodrivstoff fra veitransport og luftfart i Norge til Miljødirektoratet.

I 2021 var det totalt 11 selskaper som rapporterte inn biodrivstoff til veitrafikk og fem selskaper som rapporterte inn biodrivstoff til luftfart.

538 millioner liter flytende biodrivstoff til veitrafikk

Biodrivstoff utgjorde omtrent 14 prosent av alt flytende drivstoff som ble brukt til veitrafikk i 2021. Til Miljødirektoratet ble det rapportert totalt 538 millioner liter flytende biodrivstoff. Det er en liten økning sammenlignet med 2020.

Fordi avansert biodrivstoff telles dobbelt, blir den fysiske andelen lavere enn kravet på 24,5 prosent.

Kun én prosent av bioråstoffet var norsk

Slakteavfall som ikke kan brukes til dyrefôr var det mest brukte råstoffet, etterfulgt av brukt frityrolje og raps.

Mengden brukt frityrolje økte med over 300 % prosent sammenlignet med 2020 og var på 118 millioner liter. Mesteparten av dette kommer fra Kina (35 prosent) og USA (34 prosent).

Totalt kom over halvparten av alle råstoffene som ble rapportert i 2021 fra Nord-Amerika og 25 prosent fra Europa.

Andelen råstoff som kom fra Norge var fortsatt svært lav, og kun på 1,2 prosent.

Palmeolje borte fra norske veier

I 2021 ble det ikke solgt biodrivstoff fra palmeolje eller biprodukter fra palmeoljeproduksjon i Norge. Det er heller ikke solgt biodrivstoff fra soya. Prisen på disse matoljene, innføring av veibruksavgift på alt biodrivstoff i juli 2020 og høyere krav til andel avansert biodrivstoff, er mulige forklaringer på dette.

- I fjor var det ingen palmeolje på norske tanker. Det er en veldig positiv utvikling som vi håper vil fortsette også i kommende år, selv når prisbildet eventuelt endrer seg igjen, sier miljødirektør Ellen Hambro.

EU har definert palmeolje som et råstoff med stor risiko for negative konsekvenser som følge av indirekte arealbruksendringer. Palmeolje som tilfredsstiller kriteriene for bærekraft, er likevel tillatt innenfor omsetningskravet.

0,5 prosent avansert biodrivstoff i luftfarten

Det ble rapportert 2,6 millioner liter avansert biodrivstoff i luftfart i Norge i 2021. Dette var basert på slakteavfall og brukt frityrolje. Råstoffet biodrivstoffet var laget av kom hovedsakelig fra Europa (86 prosent), men også noe fra Sørøst-Asia (åtte prosent) og Sør-Amerika (to prosent).

I luftfart er det et omsetningskrav som sikrer at 0,5 prosent av drivstoffet skal være avansert biodrivstoff. Fem selskaper rapporterte inn omsatt biodrivstoff til Miljødirektoratet.

Effekter av konflikten i Ukraina på biodrivstoff

Ukraina og Russland er store produsenter av solsikke, raps og korn. Av alt biodrivstoff som ble rapportert i 2021, kom omtrent tre prosent av råstoffet fra Ukraina og to prosent fra Russland. Mesteparten av dette var raps.

Krigen i Ukraina har drevet opp prisene på både biodrivstoff og fossilt drivstoff. Konsekvensen av krigen på sikt er usikker og vil avhenge av hvor lenge konflikten vil vare og hvordan den globale etterspørselen etter råvarer vil utvikle seg som følge av konflikten.

Usikkerhet rundt tall for 2020 og 2021

Etter gjennomgang av tall rapportert til Miljødirektoratet og til Skatteetaten, har Miljødirektoratet funnet noe avvik på rapportert volum biodrivstoff i 2020 og 2021. Dette skyldes at biodrivstoff har blitt rapportert ulikt til Miljødirektoratet og til Skatteetaten. Totalvolumet som er innrapportert til for 2020 og 2021 til sammen, stemmer imidlertid.

Derfor kan det fysisk omsatte volumet av biodrivstoff per år avvike fra det drivstoffomsetterne har rapportert inn til Miljødirektoratet.

Faktaboks: Tall på flytende biodrivstoff i veitrafikk 

Totalt volum flytende fossilt drivstoff og biodrivstoff

  • 2021: 3,8 milliarder liter
  • 2020: 3,8 milliarder liter
  • 2019: 3,9 milliarder liter

Totalt flytende biodrivstoff

  • 2021: 538 millioner liter
  • 2020: 500 millioner liter
  • 2019: 615 millioner liter

Avansert flytende biodrivstoff

  • 2021: 404 millioner liter
  • 2020: 330 millioner liter
  • 2019: 233 millioner liter

Konvensjonelt flytende biodrivstoff

  • 2021: 134 millioner liter
  • 2020: 168 millioner liter
  • 2019: 382 millioner liter

Konvensjonelt flytende biodrivstoff laget av palmeolje og biprodukter fra palmeolje

  • 2021: 0 liter
  • 2020: 2 millioner liter
  • 2019: 118 millioner liter

Faktaboks: Avansert og konvensjonelt biodrivstoff

  • Konvensjonelt biodrivstoff lages av råstoff som kunne vært brukt som mat eller dyrefôr i stedet, som for eksempel rapsolje.
  • Avansert biodrivstoff lages i hovedsak av rester og avfall, og er generelt mer bærekraftig enn konvensjonelt.
  • Vi skiller mellom avansert biodrivstoff laget av del A-råstoff og del B-råstoff. Det er teknisk vanskeligere å produsere biodrivstoff fra A-råstoff enn fra B-råstoff. A-råstoff består av for eksempel avfall og rester fra skogbruk. B-råstoff er brukt frityrolje og slakteavfall som ikke kan brukes til dyrefôr. I Norge regnes både A- og B-råstoff som avansert, men EU regner kun A-råstoff som avansert. I tillegg har EU nylig innført regelverk som skal bidra til å sette et tak på hvor mye del-B råstoff som brukes.
  • 8 prosent av det avanserte biodrivstoffet i Norge i 2021 var laget av del A-råstoff. Det er en oppgang fra 2 prosent i 2020. All planlagt ny, norsk produksjon av biodrivstoff er basert på A-råstoff.

Nøkkelord

Kontakter

PressevaktPressevakta svarer på førespurnader frå pressa mandag til fredag

Bemanna mellom klokka 8 og 15.45 frå 15. september til 14. mai, mellom klokka 8 og 15 frå 15. mai til 14. september.

Tel:40 10 38 00presse@miljodir.no

Bilder

På norske biltanker i 2021: Mer biodrivstoff laget av avfall og rester, og ingen palmeolje. Foto: Marianne Gjørv, Miljødirektoratet
På norske biltanker i 2021: Mer biodrivstoff laget av avfall og rester, og ingen palmeolje. Foto: Marianne Gjørv, Miljødirektoratet
Last ned bilde
Innrapportert råstoff til flytende biodrivstoff i veitrafikk i 2020. Råstoff merket (A) er avansert og (K) konvensjonelt. Annet avansert: tallolje, svartlut, husdyrgjødsel, avløpsslam, uraffinert glyserol, bagass, våtorganisk sortert avfall. Annet konvensjonelt: animalske biprodukter, solsikke.
Innrapportert råstoff til flytende biodrivstoff i veitrafikk i 2020. Råstoff merket (A) er avansert og (K) konvensjonelt. Annet avansert: tallolje, svartlut, husdyrgjødsel, avløpsslam, uraffinert glyserol, bagass, våtorganisk sortert avfall. Annet konvensjonelt: animalske biprodukter, solsikke.
Last ned bilde
Innrapportert salg av flytende biodrivstoff til veitrafikk fra 2015 og til i dag. Fordelt på avansert biodrivstoff, konvensjonelt biodrivstoff utenom palmeolje og konvensjonelt biodrivstoff fra palmeolje og biprodukter fra palmeolje.
Innrapportert salg av flytende biodrivstoff til veitrafikk fra 2015 og til i dag. Fordelt på avansert biodrivstoff, konvensjonelt biodrivstoff utenom palmeolje og konvensjonelt biodrivstoff fra palmeolje og biprodukter fra palmeolje.
Last ned bilde

Lenker

Om Miljødirektoratet

Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Postboks 5672 Torgarden
7485 Trondheim

73 58 05 00https://www.miljodirektoratet.no

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.