Åtte av ti har tillit til norske medier

– At folk har tillit til redaktørstyrte medier er viktig for at mediene skal kunne fylle sin viktige samfunnsrolle, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Nyhetene fra NRK 1 har høyest tillit

Spørsmålene om tillit til norske medier er stilt som en del av en større undersøkelse Medietilsynet har gjennomført om kritisk medieforståelse i befolkningen. I undersøkelsen svarte åtte av ti at norske medier i hovedsak er til å stole på. Medietilsynet har også stilt spørsmål om tillit til nyhetene i konkrete medier. De tre som scorer høyest er NRK 1 (82 % høy/ganske høy tillit), «din lokal/regionalavis» (65 % høy/ganske høy tillit) og TV 2 (61 % høy/ganske høy tillit). Lavest tillit har nyhetene fra document.no (5 % høy/ganske høy tillit).

Medietilsynet har også stilt spørsmål om tilliten til nyhetene fra/på Facebook (6 % høy/ganske høy tillit).

– Redaktørstyrte medier distribuerer også sine nyheter på Facebook. Dette bidrar til økt distribusjon, men det er viktig å være oppmerksom på om den lave tilliten befolkningen har til nyheter på Facebook kan påvirke folks oppfatning av nyheter fra redaktørstyrte medier på plattformen, sier Velsand.

Størst fall i tillit for VG

Spørsmålene om tillit er stilt på tre ulike tidspunkt gjennom 2019: I mars, april og september. I denne perioden har tilliten til de fleste mediene i undersøkelsen holdt seg ganske stabil. Tilliten til nyhetene fra VG har falt mest, mens tilliten til nyhetene fra TV 2 har hatt størst økning.

– Det er vanskelig å vite akkurat hva som har påvirket utslagene i målingen, men tilliten til nyhetene fra VG falt etter den mye omtalte mediedekningen av den såkalte «dansevideoen» med Trond Giske, sier Velsand. 43 prosent svarte at de hadde høy eller ganske høy tillit til VG i mars, mot 30 prosent i april. I september har tilliten økt noe igjen, til 32 prosent.

Eldre sliter mest med å skille redaksjonelt og kommersielt innhold

Undersøkelsen tar også for seg befolkningens evne til å skille redaksjonelt fra kommersielt innhold. I en praktisk oppgave klarte åtte av ti å identifisere to saker med kommersielt innhold på forsiden av VG.no. De over 60 hadde størst problemer med å skille redaksjonelt fra kommersielt innhold.

– Det er positivt at mange er bevisste på forskjellen mellom kommersielle og redaksjonelle saker, men det er verdt å merke seg at de eldre sliter mer enn de yngre. Det er viktig at mediene er nøye med å merke både annonser og innholdsmarkedsføring tydelig, slik at det er klart for leserne hva som er redaksjonelt og kommersielt innhold. Dette handler også om tillit, sier Velsand. 

Resultater fra undersøkelsen

• 83 prosent er enig eller litt enig i påstanden om at norske medier i hovedsak er til å stole på
• Kvinner gir uttrykk for høyere generell tillit til norske medier enn menn. Mens ni prosent av kvinnene er litt eller svært uenige i påstanden «norske medier er i hovedsak til å stole på», er tilsvarende tall blant menn 17 prosent
• Åtte av ti klarte å identifisere kommersielle saker i en praktisk oppgave i undersøkelsen
• Det var flere eldre (over 60 år) enn yngre (under 30 år) som ikke klarte å identifisere begge de kommersielle artiklene – henholdsvis 42 prosent og 10 prosent
• 36 prosent har aldri hørt om begrepet innholdsmarkedsføring (content marketing). 19 prosent har hørt om begrepet, men forstår ikke hva det er
• Over halvparten i gruppen over 60 år har aldri hørt om begrepet innholdsmarkedsføring, mot to av ti under 45 år

 Om undersøkelsen 

• Resultatene i denne rapporten er en del av en større befolkningsundersøkelse om kritisk medieforståelse fra Medietilsynet, utarbeidet og gjennomført i samarbeid med Kantar Media og medieforskere ved Universitetet i Bergen
• Hovedmålet med undersøkelsen er å etablere et rammeverk med gode måleparametere som gjør det mulig å si noe om utviklingen av befolkningens kritiske medieforståelse over tid. Denne målingen utgjør dermed et startpunkt som resultater fra fremtidige undersøkelser kan måles opp mot
• Feltperiode: 5. mars til og med 18. mars 2019. Ekstra feltperiode for tillitsmålingen: 24. april til og med 29. april og 18. september til og med 24. september
• Antall intervjuer: 1 363 i mars, 1 049 i april og 1 009 i september
• Universet for undersøkelsene er befolkningen i Norge 15 år +