Grappa Musikkforlag presenterer nå en ny vise med tekst av Alf Prøysen, fremført og tonesatt av Åse Kleveland. «Det lyser i Skjebergsmia», diktet som ligger til grunn for Åses sang, har aldri har vært tonesatt før, og skiller seg fra mye av Prøysens diktning. Den er ute nå.

Hør «Det lyser i Skjebergsmia» her!

Åse Kleveland debuterte som plateartist som 16-åring, og den første singelen «Dovre-slow» hadde norsk tekst av Prøysen. I de etterfølgende årene ble Åse kjent med Alf, og de samarbeidet gjennom sekstitallet i flere prosjekter. Åse understreket sterkt at hun var artist og musiker, ikke låtskriver. Eneste unntak fra dette var de to melodier hun komponerte til «De rette trinn» og «Skaff meg en synder» som ble spilt inn i 1973.

– Det skulle vært tre, for jeg hadde blitt så betatt av et langt og annerledes dikt - «Det lyser i Skjebergsmia». Jeg syntes visse stykker ble bra, men fikk ikke helt dreis på det. Refrenget til den nye visa lå der uferdig i skuffen i over 50 år, men da jeg ble invitert til å delta i årets Jul hos Prøysen i TV2, så inspirerte det til å fullføre, forteller Åse.

Det skjedde ikke minst pga. velvillig tillatelse av Elin Prøysen til å redigere teksten noe.

– TV-programmene er laget i et nært samarbeid med hjelpeorganisasjonen PLAN som gjør en stor innsats for verdens jenter. Dette samarbeidet er ikke tilfeldig. Alf Prøysen sto alltid på de svake og undertryktes side, og det er få som har beskrevet så mange kvinneskikkelser og kvinneskjebner med en sånn innlevelse og klokskap, som Alf. Det å gjøre noe for de jintene som ikke har det så godt i væla, er definitivt i Prøysens ånd.

Når Åse Kleveland igjen har gitt seg i kast med Prøysen, har hun bevisst forsøkt å styre unna det tradisjonelle tonespråket som Prøysen ofte blir forbundet med. «Det lyser i Skjebergsmia» har både mandolin og et nesten kosakkaktig kor som peker mot øst. Ja, i det hele tatt en melodi som sender tankene mot «bygder vi ikke veit navnet på», som det heter i teksten.

Og om du vil mimre litt kan du se på dette klippet med Åse og Alf Prøysen fra 1969..