Universitetet i Bergen (UiB)

Arqus winter school om Europas rolle i klimakrisen

Del

Klimarisiko og vitenskapens rolle er tema for en av Arqus-alliansens første utdanningsaktiviteter. Arqus Winter School arrangeres fra 22-.26. februar og er digital og åpent for alle.

Scott Bremer og Jakob Grandin under åpningen av Arqus winter school
Scott Bremer og Jakob Grandin under åpningen av Arqus winter school

- Klimakrisen er en global utfordring, men den påvirker hvordan vi agerer som samfunnsmedborgere og i enkeltbyer. Det er tema for Arqus Winter School 2021, sier stipendiat Jakob Grandin ved Senter for klima- og energiomstilling (CET).

Han har vært med på å utvikle seminaret, som er et samarbeid mellom de syv europeiske Arqus-universitetene. Selve vinterskolen er en del av kurset ARQUS220, men store deler av programmet er åpent for alle og kan følges via Zoom. CET og Senter for vitenskapsteori har samarbeidet om UiBs bidrag.

- Vi har med oss nesten 20 engasjerte forelesere fra ulike fagmiljøer. Forelesningene holdes på et nivå som skal være forståelig uansett hvilket fag man selv har bakgrunn fra, forteller forsker Scott Bremer fra Senter for vitenskapsteori.

Tverrfaglige samarbeid

I løpet av uken vil deltakerne ta for seg Europas rolle i klimakrisen, ulike fremtidsscenarier og hvordan man best kan håndtere klimautfordringene. Foreleserne kommer fra en rekke ulike europeiske land, og også klimadirektør i Bergen kommune, Stina E. Oseland, deltar på en av dagene.

Scott Bremer mener at det tverrfaglige perspektivet gjøre vinterskolen ekstra interessant.

- Når vi ser på klimarisiko har ulike fagmiljøer på seg ulike briller. Vi må komme sammen og diskutere for å finne gode løsninger.

Han tror også at det er nyttig at forskere fra land som rammes ulikt møtes for å diskutere klimakrisen.

- For deltakerne fra Granada handler klimakrisen om hetebølger, mens her i Bergen er vi kanskje bekymret for jordskred. Det er veldig ulike situasjoner. Men ved å samles og å diskutere med utgangspunkt i at vi alle er europeere, så finner vi kanskje ut at situasjonene har fellestrekk. For eksempel må både Bergen og Granada ta hensyn til klimaendringene i byplanleggingen, og er avhengige av at forskningsmiljøene og beslutningstakerne samarbeider på en god måte, forteller han.

- Gjennom uken vil vi utfordre studentene til å tenke over hva det vil si å være en europeisk medborger, og hvordan dette medborgerskapet påvirkes gjennom samfunnsutfordringer; fra pandemier til globale klimaendringer, eller i utviklingen til et mangfoldig samfunn. Dette er en utfordringsbasert tilnærming til det å utdanne kritiske og engasjerte europeiske borgere, og Arqus Winter School kjøres parallelt ved alle de syv Arqus-universitetene dette semesteret, sier viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal

FAKTA:

  • UiB er en del av den europeiske universitetsalliansen Arqus, sammen med universitetene i Granada, Graz, Leipzig, Lyon, Padova og Vilnius.
  • Alliansen ble etablert i 2019 som ledd i en ny og prestisjefull satsing fra EU, og har finansiering fra Erasmus+ og Horisont 2020.
  • Hensikten er å utvikle fremragende høyere utdanning og forskning i Europa, felles europeisk identitet og styrke universitetenes rolle i samfunnet.

Kontakter

Bilder

Scott Bremer og Jakob Grandin under åpningen av Arqus winter school
Scott Bremer og Jakob Grandin under åpningen av Arqus winter school
Last ned bilde
Viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal.
Viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal.
Last ned bilde

Om Universitetet i Bergen (UiB)

Universitetet i Bergen (UiB)
Universitetet i Bergen (UiB)
Postboks 7800
5020 Bergen

+47 55 58 00 00http://www.uib.no

Følg saker fra Universitetet i Bergen (UiB)

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Universitetet i Bergen (UiB) på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Universitetet i Bergen (UiB)

Historisk språklov gir viktige oppgaver for UiB26.3.2021 13:34:43 CET | Pressemelding

Stortinget vedtok torsdag 25.3.21 forslaget om språklov. Loven erstatter den eksisterende målloven, men har et videre siktemål: Målet er å sikre norsk som det samfunnsbærende språket i Norge i en tid preget av globalisering og sterk påvirkning fra engelsk, samtidig som minoritetsspråkene gis en lovfestet plass. Loven slår også fast et særskilt ansvar for nynorsk som det minst brukte norske skriftspråket.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom