BirdLife Norge

Årets store fugletelling

Del
BirdLife Norge arrangerer helgen 29. – 30. januar den årlige Hagefugltellingen. Alle som mater fugler ved sin bolig eller hytte kan delta på dette. I disse koronatider så må vel dette være midt i blinken som en hyggelig aktivitet for hele familien.
Bjørkefink. Foto: Jan Erik Røer / BirdLife Norge
Bjørkefink. Foto: Jan Erik Røer / BirdLife Norge

Det er 15. gang Hagefugltellingen arrangeres. I fjor fikk vi rapporter fra hele 13 000 fôringsplasser som meldte inn ca. 583 000 fugler! Vi regner med at over 30 000 personer var involvert i tellingen. BirdLife Norge håper selvsagt at vi får ny rekorddeltakelse i år. På grunn av koronasituasjonen har folk endret sin adferd og er mer opptatt av de nære ting og mange bruker naturen mer enn før. I tillegg må folk være mer hjemme og mange har av den grunn startet med fugleforing eller intensivert denne interessen.

Målet er å spre interesse for fugler og natur

Målet med Hagefugltellingen er å skape interesse og øke kunnskapen om fugler og natur og vise at fugleforing er en underholdende og lærerik aktivitet. Mange av de som mater fugler synes det er morsomt å få være deltaker i et stort prosjekt som samler informasjon om våre vinterfugler. Det at telleresultatet til en oldemor på 90 år og oldebarn på 14 år blir verdifulle data for å gi oss et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter, gir Hagefugltellingen en egen dimensjon. Alle innmeldte observasjoner er like viktige samme om man registrerer null fugler eller femti!

Trender og klimaendringe

Ser man på resultatene over de 14 årene tellingen har foregått så viser vår vanligste vinterfugl, kjøttmeis, en klar tilbakegang. Den er fortsatt så vanlig at folk ikke tenker over dette, men tallene viser at gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra ti fugler per foringsplass til litt over seks. Også andre meisearter viser tilbakegang. Det blir spennende å se om denne negative trenden fortsetter også i år. En av årsakene til mange spurvefuglers tilbakegang kan være den store nedgangen i mengden av insekter. Fuglene er avhengige av å ha nok larver og insekter for å mate sine unger for å unngå stor ungedødelighet.

Klimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser man tydelige endringer i utbredelse, mens en del arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring.

Går man noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sin hoved utbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang.

Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre. De som velger å overvintre, og gjør det med hell, vil ha en fordel på våren å forhold til å finne de beste hekkeplassene før deres artsfrender dukker opp. Disse artene er sårbare i forhold til stort snøfall og kulde, så en overvintring kan også få katastrofale følger.

Regionale forskjeller

På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Det er riktignok store regionale forskjeller. Vestlandet har på grunn av mildt og snøfattig klima flest fugler og flest arter. Dette avtar jo høyere opp i terrenget og jo lenger nord man kommer. Svarttrost og rødstrupe er vanlig forekommende arter på Vestlandet, men så godt som fraværende i det kalde og ofte snørike klimaet i Innlandet og i Nord-Norge.

Invasjonsarter

Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinnvandring av fugler fra øst. Dette gjelder arter som gråsisik, grønnsisik, dompap, grønnfink, flaggspett med flere. Så langt i år har BirdLife Norge mottatt sjelden mange henvendelser om flokker av bjørkefink i hele Sør-Norge, det er også rapportert store flokker grønnsisik rundt om i landet. Tellingen vil gi oss svar på hvor stor tilstedeværelse disse artene har i år.

Stor interesse for mating av fugler

Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 18 millioner kilo med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterhalvåret. Å gi fuglene mat skaper liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid. For å ha mulighet til å oppleve mange forskjellige fuglearter er det viktig med variert mat på foringsplassen, og at det finnes mat både på bakken, i trærne og på fuglebrettet.

Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Mye snø og kuldeperioder kan medføre at mange dør. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fòringsplass kan gjør livet enklere og i tillegg gi oss mennesker gode opplevelser og underholdning.

Hva skal telles?

Hagefugltellingen foregår ved at man noterer antall fugler av hver art som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på en dag. Det skal noteres det høyeste antall man ser på en gang av hver fugleart. Ser man fugler som flyr over nærområdet, evt. andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Hvor mye innsats man vil legge i tellingen bestemmer hver enkelt. Fugletellingen skal legges inn på Fuglevennens hjemmeside. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner.

Er folk bortreist den aktuelle helgen og for de skoler og barnehager som deltar, er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 23. januar til og med 7. februar.

Viktig informasjon, link til bilder med tekstforslag for pressen

Trender fra Hagefugltellingen (kan sorteres på fylke og kommune):

https://www.fuglevennen.no/aktiviteter/foringsplassen/resultater/?periode=hagefugl%2F2021&side=trend

BirdLife Norge kan tilby hjelp til grafiske framvisninger. Vi har også et utvalg aktuelle banner og fuglebilder som kan brukes fritt i forbindelse med omtale av Hagefugltellingen. Dette kan lastes ned fra:

Link til bilder: http://www.fuglevennen.no/presse/bilder 

Artsomtaler

(Fotografens navn står bak hvert bilde. Husk å skrive navn/BirdLife Norge)

Bjørkefink streifer over store områder i nordlige Europa på leting etter gode frøforekomster i skogene. I år har vi fått mange rapporter om flokker mange steder her til lands og det blir spennende å se om dette gir utslag på Hagefugltellingen.

Kjøttmeis er den vanligste hagefuglen, men har vist jevn tilbakegang i mange år. Den ble registrert på 94 % av foringsplassene i fjor i et antall av 87 039. 

Skjære er flott fugl, men ikke den mest populære gjesten på fugleforingen.

Svarttrost (hunn). Mørkebrun i farge i motsetning til hannens svarte fjærdrakt, mangler også hannens guloransje nebb.

Svarttrost (hann). De fleste svarttrostene drar ut av landet om høsten, men mange hanner blir igjen i lavlandet og livnærer seg gjennom vinteren på bær og frukt i våre hager.

Grønnfink. På grunn av sykdom gjennom mange år har denne arten blitt færre av, men er fortsatt ganske vanlig å se.

Gråspurv blir det færre og færre av både i Norge og ellers i Europa, mens pilfink, som til forveksling ligner gråspurv, øker i antall.

Spettmeis. En vilter krabat som de andre fuglene har stor respekt for. Eneste fugl hos oss som klatrer nedover trestammer med hode først. Har utvidet sine leveområder betraktelig de siste årene.

Rødstrupe. De aller fleste trekker ut av landet om høsten, men milde vintre gjør at den overvintrer i økende antall spesielt langs kysten.

Dompap er en av de mest populære fuglene hos folk flest. Den har variabel utbredelse fra år til år så alle får ikke gleden av å se den. Foto: Frode Falkenberg/BirdLife Norge

Pilfink er den mest tallrike fugl på danske foringsplasser og er nå på sterk fremmarsj her til lands.

Granmeis er en robust liten krabat som holder til helt opp til skoggrensen mot fjellet. Den er til forveksling lik løvmeisa som er vanligst i lavlandet.

Flaggspett. Lett å kjenne igjen på de store kontraster i fjærdrakten og er den vanligste av våre åtte spettearter.

Stillits. En fargerik og vakker spurvefugl som de siste 30 år har økt sin utbredelse fra det sentrale Østlandet til å dukke opp helt opp til Nordland.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Bjørkefink. Foto: Jan Erik Røer / BirdLife Norge
Bjørkefink. Foto: Jan Erik Røer / BirdLife Norge
Last ned bilde

Om BirdLife Norge

BirdLife Norge
BirdLife Norge
Sandgata 30 B
7012 Trondheim

http://www.birdlife.no/

BirdLife Norge, tidligere Norsk Ornitologisk Forening (NOF), ble stiftet i 1957, og er en frivillig naturvernorganisasjon med hovedvekt på fugler og fuglevern. En viktig del av vårt arbeid har vært å være bindeledd mellom fugleinteresserte over hele landet. Vi har i dag ca. 13 000 medlemmer. Etter hvert har bevaring av fugleartene og deres leveområder blitt mer sentralt i foreningens arbeid. NOF står for en linje hvor vi gjennom dokumentasjon av faktiske forhold forsøker å påvirke utviklingen til fuglenes beste.

Følg pressemeldinger fra BirdLife Norge

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra BirdLife Norge på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra BirdLife Norge

HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye