Det mangler både plan og struktur på kompetansearbeidet. Mye fremstår som tilfeldig. Det er noen av hovedfunnene i Arbeidsforskningsinstituttet AFI/OsloMets kartlegging av kompetanseutvikling blant Deltas medlemmer. Resultatene ble presentert på Arendalsuka. Nå krever Delta et krafttak for kompetanse.

Krever bedre planer og strategier

‑ Arbeidet med kompetanseutvikling må styrkes. Vi trenger gode strategier og planer. Vi må treffe bedre og være mer systematiske. Kompetanseheving må prioriteres på alle nivåer. Vi forventer politisk handling, tilstrekkelige rammebetingelser og mer aktive arbeidsgivere, sier Delta-leder Ruud Thorkildsen.

‑ Vi forventerat offentlige arbeidsgivere som fortsatt mangler kompetanseplaner for alle ansatte umiddelbart starter arbeidet med å få planene på plass, sier Delta-leder Lizzie Ruud Thorkildsen.

Delta mener at læringskulturen ute i virksomhetene må styrkes. Det må legges til rette for kompetanseutvikling, samtidig som økt kompetanse belønnes og verdsettes.

‑ Alle må få tilbud om å øke kompetansen sin og få muligheter til å bruke kompetansen sin gjennom hele arbeidslivet. Da skaper vi bedre velferdstjenester og bedre kvalitet i tjenestene, mener Delta-lederen.

Mange er motiverte, men møter hindringer

AFI-kartleggingen viser blant annet at hele 87 prosent av de spurte er motiverte for å lære nytt, men de møter hindringer:

• 50 prosent sier at kompetanseutvikling foregår tilfeldig og uten en overordnet plan.
• 45 prosent av de spurte forteller at arbeidsgiver ikke gir fri.
• 32 prosent svarer at de mangler støtte fra arbeidsgiver.

I tillegg viser kartleggingen at kun 18 prosent svarer at det finnes skriftlige planer og kun 16 prosent svarer at ledelsen kartlegger kompetansebehovet.

Bruk partssamarbeidet

Delta-lederen påpeker at kompetanse er et av de viktigste svarene for å møte store og raske endringer og sammensatte og komplekse utfordringer. Hun er bekymret for resultatene fra kartleggingen og påpeker kontrasten mellom de ansattes vilje til å lære nytt og ledelsens manglende evne til å planlegge og legge til rette for kompetanseutvikling.

‑ Mye god læring skjer på jobben og den læringen må omfatte alle yrkesgrupper og alle funksjoner, mener Ruud Thorkildsen.

- Partssamarbeidet må brukes aktivt. Det må finnes gode lokale løsninger. Involveringen må styrkes. Bare da får vi det til på hver enkelt arbeidsplass, understreker Ruud Thorkildsen.

Vil ha bedre oppgavedeling og bruk av kompetanse

Delta-lederen er opptatt av at kompetanseutvikling må sees i sammenheng med bedre oppgavedeling. Eksempelvis mener hun at helsefagarbeidere kan overta oppgaver fra sykepleiere.

‑ Kompetanseutvikling må føre til bedre bruk av ny kompetanse. Da er god oppgavedeling veien å gå. Vi må tenke smartere og sikre rett person på rett sted. Det vil både ansatte, pasienter, helsevesenet, innbyggere og samfunnet tjene på, sier Ruud Thorkildsen.

Årets undersøkelse er en oppfølging fjorårets AFI-kartlegging for Delta «Arbeidsplassen som læringsarena».

I kartleggingen fra 2020 påpekes det blant annet at «relativt lite av læringen blir godt tilrettelagt» og at «mange av læringstiltakene virker tilfeldige, ressurskrevende og har trolig lav utnyttelse». Samtidig pekes det på at det er et «arbeidsgiver- og lederpotensial» i bedre struktur, mål og planer.