Arbeidstid i jula

–  De lovfestede reglene om arbeidstid står i arbeidsmiljøloven. Disse lovkravene er såkalt minimumskrav. Det vil si at det ikke uten videre kan inngås avtaler som gir arbeidstakerne dårligere rettigheter enn det loven slår fast, sier seksjonsleder Anette Østmo Farstad ved seksjon for arbeidstid i Arbeidstilsynet.

Det er vanlig å skille mellom tre ulike typer arbeidstid: Alminnelig arbeidstid, merarbeid og overtidsarbeid.

Alminnelig arbeidstid

Alminnelig arbeidstid er lovens begrep for normal arbeidsdag og uke. I arbeidsmiljøloven er det fastsatt grenser for hvor lang den alminnelige arbeidstiden kan være. Ifølge loven må den ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer, og 40 timer i løpet av syv dager. Det finnes noen unntak, men dette er hovedregelen. 

Arbeidstaker og arbeidsgiver kan normalt ikke avtale lenger alminnelig arbeidstid enn det som fremgår av loven. Men de kan avtale en kortere daglig og ukentlig arbeidstid, og slike avtaler er ikke uvanlige. Mange norske arbeidstakere har avtalt en ukentlig arbeidstid på 37,5 timer.

Når arbeidsgiver og arbeidstaker har avtalt kortere arbeidstid, vil arbeid ut over den avtalte arbeidstiden gi to mulige utfall: Merarbeid eller overtidsarbeid.

Merarbeid

Det er ikke overtid hvis en arbeidstaker jobber ut over den avtalte arbeidstiden, men ikke overstiger grensene for den alminnelige arbeidstiden. Timene mellom avtalt arbeidstid og den alminnelige arbeidstiden kalles gjerne for merarbeid.

Dersom ansatte skal pålegges merarbeid, må det være et særlig og tidsavgrenset behov for det. Arbeidsgiver må vurdere behovet for merarbeid fra gang til gang.

Selv om merarbeid innebærer at arbeidstakeren jobber ut over den avtalte arbeidstiden, gir ikke arbeidsmiljøloven krav på tilleggsbetaling utover avtalt lønn ved denne typen arbeid.

En slik rettighet kan derimot fremgå av arbeidsavtalen eller en tariffavtale, noe den ofte gjør.

Overtidsarbeid

Hvis arbeidstakeren arbeider utover lovens grense for alminnelig arbeidstid, regnes disse timene som overtidsarbeid.

I likhet med merarbeid kan overtidsarbeid kun gjennomføres dersom det er et særlig og tidsavgrenset behov for det. I praksis betyr det at overtidsarbeid ikke kan være en fast ordning. Arbeidsgiver kan heller ikke basere driften sin på denne typen arbeid.

I tilfeller hvor det er et varig behov for overtidsarbeid, må arbeidsgiver gjøre andre tiltak for å bøte på problemet, for eksempel ansette flere.

Arbeidstakere kan bli pålagt overtidsarbeid

Arbeidsgiver kan pålegge arbeidstakerne å jobbe inntil ti timer overtid per uke, men ikke mer enn 25 overtidstimer over fire sammenhengende uker, og bare inntil 200 overtidstimer i løpet av ett år.

– Er det behov for mer overtidsarbeid enn dette, må arbeidsgiver få samtykke for det fra hver enkelt arbeidstaker. I tillegg må arbeidsgiver enten inngå en avtale med fagforeningen, eller søke Arbeidstilsynet om tillatelse, sier Anette Østmo Farstad i Arbeidstilsynet.

Arbeidstakere som av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om å bli fritatt fra arbeid ut over avtalt arbeidstid, har krav på å slippe både merarbeid og overtidsarbeid.

Skal ha overtidstillegg

Ved overtidsarbeid gir arbeidsmiljøloven arbeidstakerne rett til tilleggsbetaling. Tillegget skal utgjøre minst 40 prosent av den lønnen som arbeidstakeren har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden. Vanlig lønn utenom tillegget vil være regulert i arbeidsavtalen eller i tariffavtalen. I mange tilfeller gir arbeidsavtalen eller den gjeldende tariffavtalen arbeidstakeren krav på et tillegg som er på mer enn 40 prosent.

Det er ikke mulig å avtale et overtidstillegg som er lavere enn lovens krav.

Avspasering må avtales

Mange arbeidstakere tar ut overtidstimene som avspasering. Loven gir arbeidstakere og arbeidsgivere adgang til å inngå en avtale om dette.

– Det er likevel viktig å understreke at arbeidstakerne alltid skal få utbetalt det lovfestede overtidstillegget. Dette har de krav på, selv om det avtales avspasering av overtidstimene. Vi har inntrykk av at det er mange som ikke kjenner til dette, sier Østmo Farstad.

Hvis det ikke er inngått en avtale om avspasering, skal arbeidstakerne få betalt vanlig lønn for de timene de har jobbet overtid – i tillegg til overtidstillegget. Hva som er vanlig lønn, avhenger av hva som er avtalt mellom partene.

LES MER: Arbeidstid

Har du spørsmål om arbeidstid? Ta gjerne kontakt med oss i Arbeidstilsynet.