Arbeidsledighet er helseskadelig – spesielt for menn

Arbeidsledighet er skadelig for helsen, viser ny forskning fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

– Det fører til betydelige helseproblemer hos både kvinner og menn, som for eksempel økt stressnivå i kroppen, angst, depresjon og andre mentale lidelser. Men det gir også økt dødelighet, sier forsker Kristian Heggebø, som står bak studien.

I den har han undersøkt arbeidsledige kvinner og menn i 2000, 2006 og 2011, og sett på hvilke helserelaterte konsekvenser arbeidsløsheten har hatt for dem frem til 2017. Funnene viser seg å være entydige og stabile: Arbeidsløshet slår negativt ut på folks helse.

– Funnene tyder på at arbeidsledighet er så vondt og vanskelig for dem som opplever det, at helsetilstanden kan bli varig svekket.

Høyere dødelighet hos menn

Samtidig er det også noen store kjønnsforskjeller som er verdt å merke seg, fortsetter han.

Menn ser nemlig ut til å bli hardest rammet av arbeidsledighet.

De har flere sykehusinnleggelser enn arbeidsledige kvinner, og når de først kommer seg tilbake i jobb, har de et høyere sykefravær. Dessuten er dødeligheten markant høyere for menn som har vært uten arbeid, ifølge studien som nylig ble publisert i tidsskriftet BMC Public Health (bmcpublichealth.biomedcentral.com)

– Menn som har opplevd arbeidsledighet, har 80 til 90 prosent høyere risiko for å dø i løpet av de neste ti årene enn de som hadde jobb hele tiden. For kvinner er tilsvarende tall omtrent 40 prosent, kommenterer Heggebø.

Han mener at overdødeligheten blant de arbeidsledige tyder på at de ikke har greid å kvitte seg med alle de ugunstige helsekonsekvensene – også etter at de eventuelt er tilbake i jobb igjen.

– Det ser ut til å være noe de trekker med seg videre i livsløpet, og som fører til at de dør tidligere sammenlignet med personer som har vært kontinuerlig i jobb.

Tregere til å søke hjelp

Heggebø har ikke studert årsakene til at arbeidsledighet er vanskeligere for menn enn kvinner, men han har likevel gjort seg noen tanker om hva som kan være mulige forklaringer.

Den ene dreier seg om at kvinner ofte er bedre til å håndtere vanskelige livserfaringer. De er generelt flinkere til å sette ord på at de har det vanskelig, og søker oftere hjelp og støtte hos venner og kjære, forklarer forskeren.

– Menn, derimot, har ofte en høyere terskel for å gjøre det samme og lider derfor mer i stillhet. Da kan det som i utgangspunktet var et lite helseproblem gjerne få vokse seg til noe større og vanskeligere, sier han.

Det er også er en kjensgjerning at menn er tregere til å oppsøke profesjonell helsehjelp.

– Det er gjerne knyttet til mannsidealet – og frykten for at det å be om hjelp viser svakhet, sier han.

Likeledes tror han forskjellene i hvordan man takler arbeidsledighet, også kan være knyttet til tradisjonelle kjønnsmønstre.

– Kanskje menn i større grad enn kvinner opplever det som stigmatiserende å være uten arbeid, at det gir følelser av skam og mindreverdighet å stå utenfor et arbeidsfellesskap. Disse følelsene, som kvinnene muligens er bedre til å håndtere, kan bidra til å utvikle mer helseproblemer blant menn, spekulerer Heggebø.

Etterlyser mer handlekraft fra myndighetene

Det forskeren til gjengjeld føler seg sikker på, er at flere store studier på kjønn, arbeidsledighet og helse vil være nyttig for å få mer kunnskap om problematikken. Det vil igjen bidra til mer forståelse for hva som kan være gode, målrettede tiltak som motvirker at folk blir syke av å være arbeidsledige.

Han etterlyser dessuten mer handlekraft fra myndighetene.

– Myndighetene må i enda større grad få øynene opp for at arbeidsledighet ikke bare er et samfunnsøkonomisk problem. Det er i like stor grad en trussel mot folkehelsen. Derfor må det lages praksiser som gir folk den hjelpen de faktisk trenger, sier han. 

Han foreslår at et mulig tiltak er å sørge for at de lokale NAV-kontorene gir arbeidsledige like god helseoppfølging som arbeidslivsoppfølging.

– Det tror jeg ville hatt en tosidig effekt, sier han og poengterer at den arbeidsledige da ville fått hjelp til å bygge opp helsetilstanden, noe som igjen ville gjort det lettere å komme seg tilbake på arbeidsmarkedet.

– For får du ikke helsehjelp, og blir slitende med dårlig selvbilde, angst og depresjon, blir det også vanskeligere å vinne frem i jobbkonkurranse mot andre. Det henger tett sammen, avslutter han.

Les mer om forskningsprosjektet "Welfare state life courses: Social inequalities in the co-evolution of employment, health and critical life events (WELLIFE)".

Artikkelen er skrevet av freelancejournalist: Christine Berbgersen.

Referanse

Heggebø, K. Gendered health consequences of unemployment in Norway 2000–2017: a register-based study of hospital admissions, health-related benefit utilisation, and mortality. BMC Public Health 22, 2447 (2022) (bmcpublichealth.biomedcentral.com).