Åpner historisk bygg med høye miljøkrav

 - Jeg har sjelden opplevd at en aktør med så høye miljøambisjoner har fullført ambisjonene. Oslo Havn har vært et bærekraft-forbilde ved rehabilitering av Skur 38, sier Michael Lommertz, daglig leder i Zero Emission Studio.  

Han har i samarbeid med Bollinger+Gromann vært rådgiver i renoveringsprosjektet Skur 38, med mål om å oppnå miljøsertifiseringen BREEAM-NOR Excellent.  

- Jeg opplever fra tid til annen at en byggherre har store ambisjoner i startfasen, men demper ambisjonene underveis i prosjektet. Skur 38 er et forbildeprosjekt, og jeg har opplevd at det har vært enklere å få gjennom ambisjonene her sammenlignet med andre prosjekter jeg har jobbet med, sier Lommertz. 

 Amerikalinjen 

Skur 38 på Akershusstranda 19 er Oslo Havns administrasjonsbygg. Etter to år med totalrenovering flyttet de ansatte tilbake i august 2022. I dette bygget skal de legge til rette for fremtidens miljøvennlige havn, så tungtransporten på veiene kan reduseres. Inn flytter også Oslo Havns heleide datterselskap HAV Eiendom. Sammen jobber mor og datter for god byutvikling ved sjøfronten. 

Byggets arkitektoniske og interiørmessige stil bærer preg av at bygget ble reist som lager for rederiet Den norske Amerikalinje i 1915. I tillegg var det kontorer til gods- og passasjerekspedisjonen og legekontor for emigranter. 

Den gangen var Skur 38ett av Norges første armerte betongbygg. Fra havna i Oslo reiste utvandrerne frem og tilbake fra Amerika.  

Skur 38 ble snart for lite for amerikakoffertene, amerikanske varer og et voksende antall passasjerer. I 1924 flyttet Den norske Amerikalinje lager og passasjerer til et nybygg på Utstikker 1, og overlot Amerikaskuret til Fred.Olsen & Co. Herfra gikk rederiets passasjertrafikk til Newcastle og Antwerpen fram til Oslo Havn KFs administrasjon flyttet inn i 1987.  

På slutten av 60-tallet overtok flyreisene, og medførte slutten for rutene til Den norske Amerikalinje. Men legendariske skip som Stavangerfjord og Bergensfjord lever fortsatt i mange familiers minne. De fraktet utvandrere også fra Kristiansand, Stavanger og Bergen. I 1972 opphørte den transatlantiske passasjertrafikken. 

Forbildeprosjekt

Det enkleste kunne kanskje ha vært å rive Skur 38, men betongkonstruksjonen var i så god stand at totalrenovering var mer miljøvennlig. Det ga redusert CO2 avtrykk og redusert forbruk av nye byggematerialer. Skur 38 ble derfor et forbildeprosjekt i FutureBuilt, som skal bidra til å utvikle en bærekraftig og attraktiv nullutslippsby.

Bygget kan heller ikke rives når det står på Byantikvarens gule liste og er merket verneverdig i Maritim kulturminneplan for Oslo. 

- Vi er stolte av at det nye Skur 38 er det første forbildeprosjektet i det vi kaller FutureBuilt 2.0, der vi stiller en hel rekke bærekraftskriterier. Vi vet ikke om andre like gamle bygg i Norge der det er mål om å oppnå like høy miljøsertifisering, sier arkitekt og rådgiver Erlend Seilskjær i FutureBuilt. 

- Bygget skal sertifiseres av en revisor, og vi ligger an til å få et lavt klimagassutslipp fra bygget, både fra transport, energibruk og ikke minst materialbruk. Det er svært viktig for oss, sier Erlend Seilskjær og legger til: 

- Viktigst har det vært å bevare så mye som mulig av det opprinnelige bygget, både fra et kulturminnefaglig perspektiv og for å redusere klimagassutlipp. De gamle materialene, særlig de tunge konstruksjonene, kan betraktes som et karbonlager som i praksis lagrer CO2 i hele byggets levetid. Transformasjon av gamle bygg er dermed et viktig tiltak i seg selv. Det er inspirerende å se at et gammelt havnelager kan brukes som et moderne kontorbygg. I tillegg er det benyttet brukte byggematerialer og komponenter fra andre bygg, såkalte donorbygg, i tråd med FutureBuilts kriterier for sirkulære bygg.  

 Tenker nytt 

- Når vi jobber med gamle bygg, er det viktig å redusere energiforbruket. I Skur 38 var det vanskelig å etterisolere på grunn av vernehensyn. Løsningen ble en utvendig pussløsning som kalles Isokalk. Den har svært god isolasjonsevne, samtidig som vi bevarer det opprinnelige fasadeutrykket med pusset mur. Det er første gang Isokalk brukes i stor skala i Norge. Vi håper og tror det skal gå bra, selv om bygget ligger ut mot fjorden og er svært utsatt mot vær og vind, sier Seilskjær. 

En annen nyvinning i prosjektet er bruken av Futurecem, en betongtype der deler av den klimaintensive klinkeren i betongen er erstattet av brent leire. Produktet har aldri vært anvendt i Norge, men er nå brukt på gulvet i Skur 38. Erfaringene med produktet har vært svært gode, så både entreprenøren og interiørarkitekten er fornøyde med støpeegenskapene og fargetonen i den ferdige betongen. I tillegg til å ha lavt klimagassutslipp sammenlignet med vanlig betong, er det verd å merke seg at det finnes rikelige forekomster av leire. Trolig vil leire bli brukt i større utstrekning i Norge i fremtiden, mener Erlend Seilskjær i FutureBuilt. 

Excellent 

Sertifiseringen BREEAM-Nor Excellenter det nest høyeste sertifiseringsnivået, og oppnås for de ti prosent beste byggene i eiendomsbransjen.  

- I praksis er det i Skur 38 gjort bærekraft-tiltak som gir bygget 70% av alle tilgjengelige poeng i BREEAM-NOR. I tillegg har bygget oppfylt en rekke minstekrav som lavt energiforbruk, energikilde med lavt utslipp av klimagass, lav avgassing fra innendørs byggematerialer, spesielle krav til byggeplass, og gode overtakelsesprosedyrer som sikrer at bygget kommer godt i gang med driften, sier Viel Sørensen, sertifiseringssjef i Grønn Byggallianse. 

BREEAM vurderer miljøvennlige bygg etter ni kriterier. Hvert tiltak gir poeng og man får resultater etter vekting.  

- I Norge teller energibruk i bygget, bruk av materialer, samt helse- og miljø mest. Man må oppnå flere minstekrav for å bli sertifisert. Antallet øker jo høyere sertifiseringsnivå man går for. BREEAM er teknologinøytral, så aktører kan oppnå samme resultat med ulike teknologier, sier Viel Sørensen. 

BREEAM registrerer ikke byggeår, men Sørensen kjenner ikke til at bygg fra Skur 38s tidsperiode har blitt sertifisert til Excellent. 

- Det er positivt om Skur 38 blir det første. Jeg synes det er flott at Oslo Havn har høye BREEAM-ambisjoner, og er en byggherre som vektlegger å ta vare på eksisterende bygg, sier Viel Sørensen. 

Park og sykler

Det gir BREEAM-poeng at samtlige parkeringsplasser for de ansatte er fjernet ved Skur 38 og erstattet med sykkelskur. Allerede i 2019 forsvant mange parkeringsplasser på byggets vestside da Oslo Havn bygget ny park. På byggets fremside er parkeringsplassene byttet ut med grønne vekster. Det nye sykkelskuret har el-sykkel ladning og flere sykkelparkeringer enn Oslo kommunes norm tilsier.Syklene har i tillegg fått tak og syklistene fine garderober. Begge har fått dusj og kan møte dagen rene og pene.