Det kommer frem av en fersk undersøkelse Respons analyse har gjennomført på vegne av Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.

– Vi forstår godt at mange bønder er bekymret for sine avlinger og gårdsbygninger. Vi snakker stadig oftere med kunder som står med vann til knærne eller som har fått sine eiendommer og verdier skadet eller tapt i flom, skred eller styrtregn, sier skadeforebygger Therese Nielsen i Fremtind. 

Det er bønder med størst landbruksareal, over 100 dekar, som er mest bekymret for at nedbør, flom og annet ekstremvær skal skade avling og landbruksareal. Bønder i Oslo og Viken, på Sør-Østlandet og i Agder oppgir dette i størst grad (nær 70 prosent), mens bønder i Innlandet frykter dette minst (42 prosent).

Forebygg skader med jordforbedring, beplantning og plukkhogst

– Jordforbedring ved vekselbruk eller tilførsel av kompost eller biokull kan forebygge og begrense skader av både tørke og flom. Jorda holder bedre på fuktigheten i tørre perioder og det blir mindre erosjon ved mye nedbør og flom, sier Nielsen.

I følge Bondelaget er det er viktig for både miljøet og bondens inntjening å begrense erosjon, samtidig som at jord som holder bedre på fuktigheten i tørre perioder vil kunne begrense bondens tap i perioder med tørke, som mange erfarte sommeren 2018.

– I tillegg kan det være smart å beplante langs bekker og elver for å forebygge erosjon langs elvebreddene. For å forebygge skred i skråninger er det viktig å ikke fjerne all vegetasjon med flatehogst, men i stedet drive såkalt plukkhogst ved å la en del trær og røtter stå igjen for å hindre jordskred, sier skadeforebyggeren

Unge gårdbrukere mest bekymret

Hele 67 prosent av bøndene under 41 år oppgir at de frykter for avling eller annet landbruksareal. Det er også den gruppen som i størst grad oppgir at de frykter at ekstremvær skal gjøre skader på bygninger på gården.

Nær 1 av 4 bønder oppgir at de frykter skade på bygningen på gården grunnet mer nedbør, flom og annet ekstremvær. Det er uten tvil bøndene på Vestlandet som i størst grad frykter dette (35 prosent).

– Et større tiltak er å bygge flomvoll rundt gården og driftsbygningen, med en flomport, som kan stenges ved behov. Det er også mulig å lage mindre dammer i sidevassdrag som forsinker avrenning ned til større bekker og elvedrag, sier Nielsen.

Sistnevnte tiltak gjør at vannhastigheten i vassdragene blir mindre og vannstanden får en lavere flomtopp. Det gir mindre jorderosjon og færre skader på både jord og bygninger.

Dette bør du gjøre for å begrense skader av flom eller ekstrem nedbør

• Rydd vekk løse gjenstander i områder som er ekstra utsatt for flom og ekstrem nedbør.
• Flytt rundballer, plastavfall, tømmer, plank og campingvogner. Alt som kan flyte bør sikres eller tas vekk fra utsatte områder.
• Sjekk tilsigsarealet til gården og rydd vekk kvist og kvast i store og små vassdrag.
• Sjekk alt av kulverter, stikkrenner og kummer til gjenlukkede bekker.
• Rydd vekk alt fra kjellergulv og i første etasje.
• Flytt dyr fra fjøs og dyrerom hvis det er fare for at vannet kan renne inn.
• Kutt alt av strøm til driftsbygninger og til kjeller i våningshus.
• Dokumenter alt dere gjør med mobilkamera – tilstand før og etter dere har ryddet.
• Dokumenter alle eventuelle skader med mobilkamera og send inn til Naturskadeordningen til staten og forsikringsselskapet ditt.
• Sette deg inn i Bondelagets flomveileder og sjekk tryggeresammen.no