– Vi skal få til tre ting samtidig: kutte klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen, ta vare på naturen og skape nye jobber og ny optimisme. Dette blir den største omstillingen noen sinne, men den gode nyheten er at ingen land har bedre forutsetninger enn Norge. Vi må imidlertid få opp tempoet noe helt kolossalt, og derfor gleder jeg meg stort til å lese ekspertutvalgets rapport fra perm til perm i sommer, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Omstilling av norsk økonomi

Klimamålene innebærer en kraftig skjerping og konkretisering av norsk klimapolitikk. Med dette som bakteppe anbefaler utvalget en klimapolitikk med en byrdefordeling som oppleves som rettferdig, der karbonprising som virkemiddel dekker all næringsvirksomhet og suppleres med reguleringer og støtte til forskning, utvikling og akselerasjon av klimavennlig teknologi. 

Utredningen peker også på at sosial rettferdighet, god kommunikasjon og kompetansebygging er viktig for å sikre befolkningens støtte - og dermed tempo, og troverdighet i omstillingen.

– Klimaendringene vil kreve en stor og grunnleggende omstilling av norsk økonomi. Det holder ikke lengre med marginale justeringer. Tiden er inne for en dyp dekarbonisering av hele økonomien. Vi skal kutte norske utslipp og bygge opp nye grønne næringer i rask fart. Dette utvalget har sett nærmere på hvordan vi skal få utløst investeringene vi er avhengig av, og rapporten blir et viktig grunnlag for arbeidet vårt framover, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Elleve anbefalinger

Rapporten inneholder tilsammen elleve anbefalinger for hvordan Norge kan få til flere klimavennlige investeringer som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Her er noen av anbefalingene:

• Norge bør ha en forutsigbar politikk for å realisere klimamålene. Politikken må gi en sosialt akseptert omstilling, og fortsatt forbedring i produktivitet og levestandard.
• Klimavennlige investeringer har ofte høy politisk risiko. Generelt vil usikkerhet redusere investeringsvilligheten. Det er derfor et mål i seg selv å øke troverdigheten og forutsigbarheten i norsk klimapolitikk.
• Arbeidet med å forenkle og bedre styringen av tilskudd-, låne-, egenkapital- og garantivirkemidler bør videreføres. Det bør bli en forutsetning for støtte at prosjektene er i tråd med klimamålene og utvikling til et lavutslippssamfunn.
• EUs endringer i regelverk knyttet til omstillingen til lavutslippssamfunnet må innarbeides raskt i Norge. Norge bør være proaktiv under utformingen av internasjonale regelverk som potensielt får påvirkning på norsk næringsliv og næringslivsinteresser.

– Det grønne skiftet vil kreve store investeringer og målet vårt er å mobilisere mest mulig privat kapital. For å sette fart på utviklingen lanserte regjeringen nylig et grønt industriløft med 100 tiltak. Vi peker på et anslått behov for statlige garantier, lån og egenkapital til grønne industriprosjekter på om lag 60 milliarder kroner frem mot 2025. Regjeringen vil dimensjonere virkemiddelapparatet for å møte det økende behovet forutsatt at det er gode prosjekter og privat investeringsvilje, sier næringsministeren.

Om utvalget

Ekspertutvalget ble satt ned 11. august 2021. Mandatet deres har blant annet vært å vurdere om dagens samlede rammevilkår bidrar til et velfungerende marked for samfunnsøkonomisk lønnsomme klimavennlige investeringer. Den overordnede føringen for utvalget har vært å fremme størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer og å nå våre klimamål på en mest mulig effektiv måte.