Anbefaler utfasing av ytterligere to miljøgifter

–  Det er et nasjonalt miljømål at bruk og utslipp av kjemkalier på prioritetslista, den såkalte verstinglista, skal stanses. De to nye miljøgiftene vi anbefaler inn på lista, brytes i liten grad ned i miljøet, hoper seg opp i levende organismer og kan gi langvarige, skadelige effekter i miljøet, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Funnet i dyr over hele verden, også i brystmelk

Det ene stoffet er et flammehemmende stoff, TBPH, som brukes i blant annet ulike typer plast,  i elektriske ledninger, kabler, isolasjonsmaterialer, byggematerialer, tettemidler og lim. Det brukes blant annet som et alternativ til den bromerte flammehemmeren pentaBDE, som er forbudt globalt etter initiativ fra Norge.

I EU er det registrert at bruken av TBPH ligger på mellom 100 og 1000 tonn per år. Tallene som er meldt inn til produktregisteret i Norge er lave, men disse tallene dekker ikke all bruk og ut fra funn i miljøet er det god grunn til å tro at stoffet også benyttes i stor grad her.

Stoffet er funnet hos dyr høyt oppe i næringskjeden i hele verden. I Norge er det blant annet funnet i spurvehauk og rødrev i Oslo-området og i ringsel og isbjørn på Svalbard.

Vi har også funnet det i husstøv, og det er påvist i blod hos mennesker og i morsmelk hos ammende kvinner. Det viser at vi sannsynligvis eksponeres for stoffet daglig.

Miljøgift funnet i fisk fra Oslofjorden

Den andre miljøgiften hydrogenert terfenyl, brukes i store mengder i EU/EØS-landene, og det viktigste bruksområdet er som varmeoverføringsmedium, for å regulere temperaturer i industriprosesser.  I tillegg brukes det i drivstoffprodukter og i overflatebehandling av plast, lim og harpiks.

Den registrerte bruken i EU/EØS er mellom 10 000 og 100 000 tonn per år. Stoffet er svært lite nedbrytbart og kan hope seg opp i dyr og bli med videre opp i næringskjeden. Det er også funnet i blod i mennesker og i miljøet, blant annet i høye nivåer i fisk fra Oslofjorden og Mjøsa.

Dette stoffet er også i prosess for å bli strengt regulert i EU, og det vil da gjelde i Norge.  Det er ført opp på kandidatlista under EUs kjemikalieregelverk, REACH. Det ble nylig foreslått til EUs liste over stoffer med krav til autorisasjon. Da vil det ikke være lov å bruke stoffene uten tillatelse fra EU-kommisjonen.

Jobber for internasjonale forbud

- Stoffer som står på prioritetslista er strengt regulert gjennom utslippstillatelser til industrien og til avfallsbehandling. Vi bruker også lista til å prioritere hvilke stoffer vi jobber med å få regulert bedre internasjonalt. Når vi får ny kunnskap om stoffer som oppfyller kriteriene for å stå på prioritetslista, sender vi vår anbefaling om dette til Klima- og miljødepartementet. Miljødirektoratet vurderer hele tiden om nye stoffer skal foreslås på denne lista, sier miljødirektør Hambro.