Ambulanseforbundet roper varsko om svekket akuttberedskap

‑ Jeg er alvorlig bekymret for akuttberedskapen i landet. Derfor har jeg nå skrevet brev til samtlige av landets ordførere for å be de om å bidra til å tydeliggjøre situasjonen overfor myndigheter og politiske partier, sier Ola Yttre, leder for Ambulanseforbundet i Delta.

Yttres bekymring dreier seg både om svekkelse av kompetanse og svekkelse av kravene til responstid.

- Dersom endringer i responstid blir en realitet, vil det kunne medføre en betydelig svekkelse av akuttberedskapen, både i distriktene og i større byer, sier Yttre.

Advarer

Yttre advarer mot innføring av såkalt median responstid, som han mener vil gi et feilaktig bilde av den reelle responstiden. Han vil ha tallfestet responstid for ambulanser, på samme måte som i branntjenesten.

- For å sikre riktig akuttmedisinsk beredskap med kompetent ambulansepersonell, må responstid gjelde for første ambulanse på stedet, og ikke bli målt ut fra «første ressurs på stedet». Det må være riktig kompetanse når sykdommen eller ulykken inntreffer, sier Yttre.

Yttre viser til at Stortinget i mars 2021 vedtok å be «regjeringen forskriftsfeste responstider for ambulansetjenesten og sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene og på ambulansebasene.»

Urolig og bekymret

Yttre mener at den nye akuttmedisinske forskriften svekker kravene til kompetanse i prehospitale tjenester.

- Når det er problemer med å dekke lov- eller forskriftskrav, må man intensivere innsatsen for å etterkomme det som kreves, ikke lempe på kravene slik det gjøres nå, sier han.

- Det må være riktig kompetanse på plass raskest mulig for å kunne holde hjertet i gang. Det forventer pasientene og publikum. Hvert sekund teller, påpeker Yttre.

Kompetanse og kvalitet

- For å sikre både god behandling og rask transport til sykehus er det helt avgjørende at begge de to som bemanner ambulansen har både ambulansemedisinsk kompetanse og utrykningskompetanse. Ambulansen må komme raskt frem til pasienten, vurderingen og behandlingen på stedet må være av relevant kompetanse og god kvalitet, sier Yttre.

- Ambulanser må bemannes med autorisert ambulansepersonell. Ambulanseyrket er i dag et yrke med betydelige krav til omfattende kompetanse. Ambulansepersonellet foretar i dag akuttmedisinske vurderinger og utfører tiltak og avansert behandling som tidligere først ble håndtert ved ankomst sykehus og legevakt, påpeker Yttre.

Hvert sekund teller

- Ved hjerneslag teller hvert sekund og minutt og pasienten må umiddelbart sendes med ambulanse til sykehus for CT. Her vil andre ressurser enn ambulanse bety tap av tid og «første ressurs på stedet» vil gi feil bilde av registrert responstid når det gjelder konsekvenser for pasienten. Det er pasientene og deres liv det handler om, sier Yttre.

Yttre gjennomfører i disse dager en turné til ambulansestasjoner. Denne uken besøker han kommuner i Helgelandsområdet, der det er uro for svekkelse av ambulanseberedskapen. Han har tidligere besøkt store deler av landet.

‑ Disse besøkene der jeg møter ansatte i ambulansetjenestene og lokale politikere bekrefter min uro. Ansatte forteller at mange er bekymret for ambulanseberedskapen i distriktene.

Yttre minner om at ambulansetjenesten er i rask endring, med stadig økende krav til yrkesutøvelsen. Han peker på at en moderne ambulanse er et sykehus på hjul og at det har ført til stadig sterkere krav til kompetanse for de som skal jobbe i ambulansetjenesten, både hos fagarbeidere og paramedisinere.