Aldersgrensene på kinofilm følger utviklingen i samfunnet

I Norge har vi aldersgrensene tillatt for alle, 6, 9, 12, 15 og 18 år for filmer og tv-program. Medietilsynet setter aldersgrenser på kinofilm, mens de norske tv-kanalene selv setter aldersgrenser på sine program, men etter retningslinjer fra Medietilsynet.
Aldersgrensene settes etter bestemmelsene i lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram (bildeprogramloven). Loven sier at aldersgrensene skal settes ut fra hva som kan være skadelig for barn og unge ut fra et føre-var prinsipp, og ikke ut fra hva som egner seg for barn og unge i ulike aldersgrupper. Skremmende, angstskapende, forstyrrende eller grenseoverskridende innhold eller uttrykk, slik vi for eksempel ser i filmer med vold, krig eller terror, er eksempler på innhold som kan være skadelig. I loven defineres skadelig innhold som skildringer i bildeprogram som kan virke følelsesmessig opprivende eller kognitivt forstyrrende for mindreåriges velbefinnende.
Filmens plass i samfunnet har endret seg enormt siden 1960-tallet
Medietilsynet legger vekt på vurdering av barns modenhet i ulike aldersgrupper og deres mediekompetanse når vi setter aldersgrenser. Filmens plass i samfunnet og barn og unges mediekompetanse, har endret seg enormt fra 12-årsgrensen ble innført i 1954. På midten av 1950-tallet var kinoen det eneste stedet barn kunne se film. I dag har barn og unge et enormt filmtilbud i mange ulike kanaler. I tillegg har vi fått medier med nye uttrykksformer, der det også vises levende bilder, som dataspill og sosiale medier. Dagens 12-åringer har vokst opp med film og andre medier fra barnehagealder, og har derfor en større mediekompetanse enn 12-åringer på 1960-tallet.
Forståelsen av hva som er skadelig, har også endret seg siden 1960-tallet. Samtidig har forskning gitt oss mer kunnskap om barn og film. Vi har fått mer innsikt i hva barn og unge oppfatter og forstår av ulike filmsjangre. Derfor er ikke nødvendigvis innhold som det ville vært utenkelig å vise for 12- åringer i 1960, like kontroversielt i dag. I tillegg endrer samfunnets allmenne normer seg over tid. Når det gjelder aldersgrenser på kinofilmer, fatter Medietilsynet vedtak ut fra et faglig skjønn, som tas ut fra gjeldende kultur og normer i det norske samfunnet.
Antall filmer med 12-årsgrense har holdt seg stabilt de siste fem årene
Alt dette har ført til at andelen filmer med 15-årsgrense har gått noe ned de siste 50 årene, og at «ungdomsgrensen» på 12 år brukes noe mer etter at denne grensen ble gjeninnført samtidig med bildeprogramloven i 2015 (tidligere hadde vi aldersgrensene 10 og 11 år). Det er viktig å understreke at filmtilbudet også endrer seg fra år til år, noe som påvirker hvor mange filmer som får aldersgrense 12 og 15 år hvert år.
Medietilsynets oversikt viser at antall filmer med 12- og 15-årsgrense har holdt seg stabilt de siste fem årene. Men vi må være forberedt på at grunnlaget for aldersgrensesetting kan endre seg i løpet av de neste 50 årene, slik de har gjort i de 50 årene som ligger bak oss.
Mari Velsand, direktør i Medietilsynet
Dette leserinnlegget stod på trykk i Bergensavisen 1. november
Nøkkelord
Kontakter
Nina Bjerkekommunikasjonsrådgiver og pressekontakt
Tel:+47 419 34 154nina.bjerke@medietilsynet.noBilder

Om Medietilsynet
Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder om barn og unges bruk av digitale medier, setter aldersgrenser for kinofilm, forvalter støtteordninger, behandler søknader om og fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet.
Følg pressemeldinger fra Medietilsynet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Medietilsynet
Medietilsynet får nytt tilsyns-ansvar når lov om digitale tjenester innføres i Norge2.7.2025 16:30:32 CEST | Pressemelding
Medietilsynet får ansvar for flere viktige tilsynsområder gjennom den nye loven om digitale tjenester, som regjeringen nå har sendt på høring. – At EUs forordning om digitale tjenester (DSA) nå blir innført i Norge, er et viktig skritt mot et tryggere internett, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Rekord-låge annonseinntekter for norske aviser i fjor27.6.2025 06:50:00 CEST | Pressemelding
Annonseinntektene til norske aviser var på eit historisk lågt nivå i 2024, viser ein ny rapport frå Medietilsynet. Sett under eitt blei fjoråret nok eit svakt driftsøkonomisk år for avisene, sjølv om lønnsemda var noko betre enn året før.
TV 2 oppfylte alle krav som kommersiell allmennkringkastar i 202426.6.2025 06:50:01 CEST | Pressemelding
TV 2 løyste oppdraget som kommersiell allmennkringkastar i 2024 i tråd med krava, viser tilsynsrapporten frå Medietilsynet. Dette er det første året med den nye femårige avtalen mellom TV 2 og staten.
Flere unge tar kontakt med Hjelpelinjen for spilleavhengige - nå vil myndighetene gi dem bedre beskyttelse23.6.2025 13:00:08 CEST | Pressemelding
Norske tilsynsmyndigheter vil samarbeide for å beskytte de unge bedre mot spillavhengighet. Blant Hjelpelinjens brukere sier 64 prosent at kasinospill, altså spillautomater på nett, er det største eller eneste spillet som gjør at de har spilleproblemer.
Medietilsynet får utvidet ansvar i kampen mot desinformasjon16.6.2025 12:54:39 CEST | Pressemelding
Et mer omfattende mandat, nye oppgaver og økte ressurser til Medietilsynet foreslås i regjeringens nye strategi for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom