Agder og Buskerud i nasjonalt register
Kulturhistoriske landskap av nasjonal interessere (KULA) er eit register over landskap det knyter seg nasjonale interesser til. Landskap frå Agder og Buskerud er no ein del av dette registeret.

KULA-registeret er eit kunnskapsgrunnlag og forvaltningsverktøy for fylke, kommunar og andre styresmakter som påverkar og styrer utviklinga av landskap. Det syner kva for landskap det knyter seg nasjonale interesser til, kva verdier som finnst der og korleis dei bør takast vare på. Frå før er Hordaland, Østfold og Troms allereie del av registeret.
- KULA-registeret fortel om kva for landskapsverdiar vi bør ta vare på i eit langsiktig perspektiv. KULA gir eit kunnskapsgrunnlag for god planlegging, til dømes i store infrastrukturprosjekt eller byggeprosjekt. Det betyr ikkje at landskapa er freda eller har fått eit formelt vern. Landskapa i KULA-registeret skal kunne utviklast vidare av dei som driv landbruk og næring i områda, seier riksantikvar Hanna Geiran.
Etableringa av KULA-registeret er eit oppdrag frå Klima- og miljødepartementet. Arbeidet med registreringa starta før fylkesreformen, og registeret er difor basert på den gamle fylkesinndelinga. Utvelging av landskap blir gjort i nært samarbeid med regional kulturminneforvalting (fylkeskommunar og Sametinget) og kommunane blir involvert undervegs i arbeidet. Områda blir lagt inn i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden, og er tilgjengeleg for publikum på nettsida Kulturminnesøk.
Agder
Agder dekker omkring 5% av Norge. Kyststrekninga mot Nordsjøen og Skagerrak er prega av skjærgård med øyer, holmar og lune viker. Karakteristisk for Agder er dalstroka. Dei strekkjer seg frå høgfjellet i nord og ut til kysten. På indre Agder er det eit mylder av småkuperte heier, bergskjær, myrer, tjern og vatn. I aust møter landsdelen dei østnorske skogsbygdene i Telemark. I vest går landsdelen over i ein vestnorsk landskapstype mot Rogaland.
Totalt er det åtte Agder-landskap med i registeret. Landskapa som inngår i KULA-Agder er:
Njardarheim i Setesdal Vesthei, Rygnestad og Flateland, Valle i Setesdal, Åraksbø, Knaben og Knabeheia, Kjellnes og Hågåsen, Vest-Lista, Innseilingen til Kristiansand
Buskerud
Øvre del dominerast av opne fjellvidder, store innsjøar og lange, skogrike dalføre med bratte åssider. I nedre del av Buskerud finn vi opne og dyrka flatbygder i eit landskap prega av skogkledde åser og store jordbruksareal. Buskerud møter havet i eit skogkledd kystlandskap, med Hurumlandet som er omkransa av Drammensfjorden og Oslofjorden. Heilt siden Hurumlandet blei befolka for 8000–9000 år siden, har menneska her sett sitt preg på omgjevnadane.
Totalt er det 16 Buskerud-landskap med i registeret. Landskapa som inngår i KULA-Buskerud er:
Joleim – Grøte, Stølar i Ål, Leveld, Vassfaret, Bergensbanen og Rallarvegen, Dagali-Seterdalen, Dyregravshalle, Smådøldalen, Uvdal kirkebygd og omegn, Eggedal kirkebygd, Nedre del av Krøderen, Steinssletta – Norderhov, Rollag kirkebygd, Blaafarveværket, Aker – Smørgrav – Berg, Løkkelandskapet i Kongsberg
For Viken fylke har allereie Østfold fylkeskommune ferdigstilt sin KULA-rapport. Rapporten til Akershus fylke vil være ferdig i løpet av 2021.
KULA – landskap i bruk frå steinalderen og fram til i dag
Dagens landskap er eit resultat av areal- og ressursbruk over tid, og dei vil alltid vere i endring. Nokre endringar kan føre til tap av kulturhistoriske verdiar, andre kan bidra til å styrke dei. Med god planlegging kan landskapet brukast som ein ressurs i samfunnsutviklinga, slik at vi både tek vare på kvalitetane og videreutviklar dei i eit langsiktig perspektiv.
Landskapa fortel historia om Noreg. Dei er ein heilskap av naturgitte og menneskeskapte høve, og samspelet mellom desse. Spora etter forfedra våre finnst overalt, i det åpne jordbrukslandskapet, i skog og mark, på fjellet og i byen. Dei har alltid vore i endring, men tempoet og omfanget av endringane aukar no i ein slik grad at viktige verdiar står i fare for å gå tapt.
Målet er at KULA-områdene til saman skal vise mangfoldet i kulturhistoria. Dei skal syne korleis busettnad, næring og ferdsel har prega landskapet.
Nøkkelord
Kontakter
PressevaktRiksantikvarenIkke send sms, telefonen viderekobles.
Telefonen er betjent i vanlig kontortid.
Øyvind Aase FlugeSeniorrådgjevarRiksantikvaren - Kommunikasjonsenheten
Tel:982 02 735oyvind.aase.fluge@ra.noBilder


Lenker
Om Riksantikvaren
Riksantikvaren er et direktorat underlagt Klima- og miljødepartementet, og vi er departementets rådgiver i alle saker som gjelder kulturminner og kulturmiljø. Riksantikvaren er den overordnete kulturminnemyndigheten og ansvarlig for å sette i verk den nasjonale kulturminnepolitikken. Vi har et faglig ansvar overfor kommunene, fylkeskommunene, Sametinget, Sysselmannen på Svalbard og forvaltningsmuseene på kulturminnefeltet.
Følg saker fra Riksantikvaren
Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Riksantikvaren på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste saker fra Riksantikvaren
Over 300 millioner kroner i tilskudd til kulturmiljø3.2.2021 08:00:00 CET | Pressemelding
Over hele landet skal tilskuddsmidlene bidra til at ulike kulturmiljøer, fredete bygninger, fartøy og tekniske og industrielle kulturminner kan settes i stand.
160 verneverdige kyrkjer får tilskot til sikring og vedlikehald1.2.2021 13:34:00 CET | Pressemelding
Dei 160 kyrkjene får no pengar til å skifte ut slitne el-anlegg, gamle varmeomnar og utbetre tak som lekk og murar som sprekk
I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom