Ærlig og mørkt fra Ina Wroldsen

Jeg skrev Matters i slutten av 2019, sammen med Mike Elizondo i hans lille studio på den legendariske gata Music Row i Nashville.
Nashville har for meg vært en hellig gral, et sted jeg alltid ønsket meg til, derfor er det ganske ironisk at det er denne sangen jeg tok med meg derfra og hjem til Sandefjord.

“Tough skin covering my bones, veins and muscle holds it all together and I try to get stronger and better, push ups and pullups and head up high.” 

2019 var et år hvor jeg kjente på et stress jeg aldri hadde kjent på før.
Jeg har brukt halve livet mitt på å bygge en karriere i musikkbransjen.  
Det har vært min drøm å kunne leve av musikk, men det har kostet.
I 2019, prøvde jeg å opprettholde låtskriver-karrieren min, bygge videre på solodrømmen med et engelsk plateselskap og turnere landet rundt med bandet mitt.
Dette kombinert med det faktum at jeg er mor, partner, datter, venn og ikke minst bare Ina, gjorde at det føltes som om “ryggsekken min” til slutt knakk ryggen på meg.

“Tough skin shivers in the cold, veins and muscle lose control and you think I am made out of marble but I am barely a mortal”

Etter at jeg skrev Matters, skrev jeg ikke noe mer på et år.
Stemmen ville ikke synge, gnisten min var borte og jeg gikk inn i en periode som ble den tyngste jeg har hatt hittil i livet.
Når jeg skriver, så prøver jeg alltid å skrive om den gnisten. Om lyset som må finnes et sted, til og med i de mørkeste dyp.
Matters har ikke noe lys, jeg skrev den på under en time, det er en av de vanskeligste sangene jeg har “innrømt” noenting med.
Den var fryktelig vanskelig å høre på og ikke minst, veldig tung å avfinne seg med.

“And if you put down your chisel and listen”

Jeg føler meg nesten aldri sånn som jeg fremstår. 
Selv om det kanskje kan se ut sånn til tider, så jeg er ikke laget av verken stein eller is. 
Det er det ingen av oss som er.
Boka er tung og livet er langt.
Vi har mange kapitler, alle mann.
Ofte så skummer vi bare overskriften av den vi er i forsøket på å bli noe enda mer.
Da går vi glipp av mye informasjon som vi trenger for å huske hvem vi egentlig er.
Det gjorde jeg. 

Matters er produsert av min musikalske sjelevenn, en fyr som alltid lager gnist med musikken sin, nemlig Arnthor Birgisson.

Jeg gir ut Matters fordi jeg i den tunge perioden min innså noe viktig. 
Nemlig at når livet noen ganger er bekmørkt, så er det viktig å kjenne på det mørket. 
Og det å si fra at; “Nå er det faen meg mørkt her”, det er avgjørende for at vi skal kunne finne tilbake til lyset. 
Vi er mennesker, vi vil opp igjen.
For meg så begynte jakten på lyset med å innrømme følgende: 

“I got so many matters on my mind, got so many matters and I’m trying not to let them weigh me down. Trying not to, but they weigh me down”

Så, her, i jakten på lyset, er min Matters. 

Ina Wroldsen, april 2021