Flomsonekart for Feda

Flommen i desember 2015 er den største registrerte flommen i vassdraget siden registreringene startet i 1898 og flommen hadde et gjentaksintervall som tilsvarer en 100-årsflom. Under flommen vasket elven bort deler av fundamentet til Feda bru, ødela en sjøbod og gjorde stor skade på flere bygninger.

- Flommen synliggjorde at Feda bru er et kritiske punkt i vassdraget og flomsonekartene viser at skadeomfanget er stort selv for mindre flommer, forteller regionsjef i NVE Region Sør, Anne Cathrine Sverdrup.

Kartene gir informasjon om oversvømmelser som følge av flom og stormflo ved 20-, 200- og 1000-årshendelser, i tillegg til klimafremskrivninger av 200-årsflommen i år 2100. Flomsonekartene viser vannstand i elva, flomutsatt areal ved ulik flomstørrelser og vanndybde for flomutsatt areal.

- Med flomsonekartene som NVE nå har utarbeidet, har kommunen fått et godt grunnlag for riktig arealforvaltning, byggesaksbehandling og lokal flomberedskap for dagens situasjon i vassdraget, sier Sverdrup.

Grunnlaget for flomsonekartene er en flomfrekvensanalyse basert på historiske flommer i vassdraget. Kartene er produsert på digital form slik at kommunen og andre kan bruke resultatene i egne verktøy sammen med andre kartdata.

Her finner du rapport og kart for prosjektet

 

Kontaktpersoner

Anne Cathrine Sverdrup, Regionsjef, mobil: 907 52 061

Kjartan Orvedal, overingeniør, mobil: 915 36 771

Fakta om flomsonekart

Med bakgrunn i erfaringene fra storflommen på Østlandet i 1995, blir flomsonekartlegging i dag sett på som det viktigste verktøyet for å redusere flomskader i framtida.

NVE har laget retningslinjer som definerer hvilke flomfarer som er akseptabel for ulike typer byggverk og infrastruktur: NVEs retningslinjer nr. 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar (revidert 2014).

De samme kravene til sikkerhet mot flom er forankret i Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) gjeldende fra 1.juli 2010.

Her kan du lese mer om flomsonekartlegging