9 av 10 er villige til å reise grønt til Trondheim sentrum

Dette kommer frem i rapporten "By uten bil – utopi, urettferdig eller vidunderlig?" som COWI lanserte på Dokkhuset Scene i Trondheim 21.oktober. Rapporten tar utgangspunkt i en befolkningsundersøkelse utført av Norstat på oppdrag fra COWI som ser på transportmiddelvalg, holdninger og motivasjoner knyttet til fritidsreiser til bysentrum.

Ifølge undersøkelsen utgjør kollektivreisende til Midtbyen den største transportgruppen med 42 prosent, mens en tredjedel går eller sykler. Kun en fjerdedel benytter privatbil til Midtbyen.

Og bilistene er i tillegg endringsvillige, viser undersøkelsen. Kun 8 prosent av respondentene anser privatbil som det eneste aktuelle reisemiddelet – resten kan vurdere et "grønt skifte".

– Mediebildet det siste året har vært preget av motpoler, og det har gitt inntrykk av at folk er mye mer knyttet til bilen sin enn det vår undersøkelse viser. Vi mener dette viser at det eksisterer et betydelig potensial for et grønnere Trondheim, sier Øystein Berge, samfunnsøkonom og transportekspert i COWI.

De med høyest inntekt kjører mest bil

Undersøkelsen viser også at reisemetodene endrer seg i takt med husholdningens inntekt. For personer i Trondheim med lavest inntekt, bruker 20 prosent privatbil mens 47 prosent reiser kollektivt. For de fra husholdninger med inntekt over halvannen million er resultatet omvendt. I denne gruppen bruker 46 prosent bil til sentrum mens kun 22 prosent reiser kollektivt.

– I Trondheim er det en tydelig sammenheng mellom inntekt og transportmiddel for reiser til sentrum. Vi så dessuten at økonomi er hovedårsaken til at kollektivreisende velger nettopp den transportmetoden. Det kan ha sammenheng med byens høye andel studenter, men det er likevel en tydelig tendens som bekrefte noen myter om hvem den typiske bilisten er, fortsetter Berge.

Bilister bruker mest penger, men bidrar mindre til byliv

Undersøkelsen viser at de som kjører privatbil til Trondheim legger igjen mest penger – i snitt 776 kroner per tur. Kollektivreisende la igjen 688 kroner, mens gående/syklende la igjen 559 kroner.

– Når vi derimot ser på antall besøk i bysentrum den siste måneden er rekkefølgen motsatt. De som reiser med privatbil, kollektivt og gange/sykkel besøker sentrum henholdsvis 8, 11 og 12 ganger i måneden i snitt. Dermed kan også det økonomiske bidraget fra syklister, gående og kollektivreisende relativt sett bli høyere ettersom de bruker byen oftere. Ved å være i sentrum oftere, bidrar de også til mer byliv, sier Berge.

– Bilen er ikke vår eneste uvenn

Varaordfører i Trondheim, Ola Lund Renolen, har vært Miljøpartiets høyeste representant i styringskoalisjonen i Trondheim de siste to årene. På lanseringen fortalte han om Trondheims fremtidige bylivsambisjoner.

– Det er den forventede byveksten som har gjort at vi har fått en byvekstavtale med nullvekstmål. Vi ser at der hvor bilen har måttet vike, er det ingen som ønsker seg bilen tilbake. I tillegg til at kollektiv og sykkel er mer klimavennlig, er det også mer effektivt når mange mennesker skal flytte på seg i en by. Nullvekstmålet handler vel så mye om areal som klima, sier Renolen.

Administrerende direktør for Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Berit Rian, understreket i sitt innlegg at Midtby-shoppere uansett er de mest miljøvennlige shopperne i Trondheim.

– Kun en fjerdedel av Midtby-reisene er gjort med bil. Det er en stor kontrast til kjøpesentre, der 90 prosent reiser med bilen. Det gjør at Midtby-handel er den definitivt mest bærekraftige shoppingen man kan gjøre.

Hun oppfordret beslutningstakere i Trondheim til å tenke større enn bil versus bilfritt.

– Sentrum trenger flere folk som bor, jobber og besøker Midtbyen. Vi ønsker at byen skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av hvordan de reiser. Vi må slutte å se på bilen som vår eneste uvenn. Det holder ikke å stenge en gate for biler og plassere ut noen gatemøbler og tro at det da skal bli et levende byliv. Vi må tørre å tenke større tanker, sa Rian.

Byliv er mer enn omsetning

Undersøkelsen viser at 39 prosent – uavhengig av transportmetode – har shopping som hovedformål med reisen til sentrum. De resterende bruker da byen til andre formål som besøk på café, restauranter, puber eller kulturopplevelser.

– Enhver ordfører ønsker å se et godt byliv i sin by. Byliv henger tett sammen med aktivitet i sentrum. Vi skal ta på alvor at næringsdrivende rapporterer om redusert omsetningsvekst. Samtidig gjør både netthandelen og endret bybruk at byene må innrette seg etter nye former for byliv, som ikke er fundamentert rundt handel. Et godt byliv er mye mer enn kroner og øre, sier Berge.

Sosiolog Aksel Tjora bifalt dette synet under lanseringen og la til at han gjerne skulle ha sett et byliv som var mer tilrettelagt for kulturopplevelser og sosialt liv.

– Det er en del av bylivet at man drar til byen for å være en del av bylivet. Midtbyen er fryktelig mye mer enn bare et sted å handle. En viktig målsetning bør faktisk være å få ned forbruk og heller legge til rette for mer opplevelser. Vi trenger ikke kjøpe fler klær og sko som vi har for mye av allerede, sier Tjora.

Hovedfunn oppsummert:

• Reisemiddelfordelingen i Trondheim fordeler seg slik: Kollektiv (42%), Gange/sykkel (33%), privatbil (24%).

• To tredjedeler av bilistene i Trondheim svarer at de er villige til å endre transporttype dersom avgangene blir hyppigere, reisetiden kortes ned eller stasjonsnærheten bedres. Kun 8 prosent av bilistene anser bilen som det eneste aktuelle reisemiddel.

• Det betyr at over 9 av 10 reiser – eller er villige til å reise – bærekraftig inn til Trondheimsentrum.

• For personer fra husholdningene med lavest inntekt, bruker 20 prosent privatbil mens 47 prosent reiser kollektivt. For de fra husholdninger med inntekt over halvannen million bruker 46 prosent bil til sentrum mens kun 22 prosent reiser kollektivt.

• For kollektivreisende er økonomi hovedårsaken til transportvalget. For bilister er komfort viktigst, mens det for gående og syklister er tidsbesparelse som er mest avgjørende.

• De som kjører privatbil til Trondheim sentrum legger igjen mest penger – i snitt 776 kroner per tur, etterfulgt av kollektivreisende (688 kroner) og gående/syklende (559 kroner).

• Tallene for antall reiser til bysentrum den siste måneden er i snitt 8, 11 og 12 for henholdsvis privatbil, kollektivt og gange/sykkel.

• 39 prosent av reisende – uavhengig av transportmetode – har shopping som hovedformål med sentrumsreisen. Deretter følger restaurant/café/pub (22%), kulturopplevelser (15%) og hygge/spasertur/besøke venner (13%).

Om rapporten:

• Rapporten "By uten bil – utopi, urettferdig eller vidunderlig?" undersøker og analyserer Trondheims innbyggeres transportvaner, holdninger, bruk av bysentrum og endringsvilje. Trondheimsrapporten er den første i en serie på sju rapporter som de kommende månedene vil slippes i norske byer.
• Rapporten baserer seg på en befolkningsundersøkelse som Norstat har gjennomført på oppdrag fra COWI.