Klimaendringene gjør norsk vannkraft mer verdifull

- Klimaendringene gjør at verdien av det eksisterende produksjonsapparatet for vannkraft øker. Mer nedbør gir både bedre energisikkerhet for strømkundene, og mulighet for høyere avkastning for kraftprodusentene, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud .

Begrenset kapasitet i kablene til andre land vil begrense eksportmulighetene, noe som vil slå ut i lavere priser som demper den potensielle inntektsgevinsten av økt ressurstilgang. Beregninger NVE har foretatt, viser også at en del av økningen i tilsig ikke kan utnyttes med dagens produksjonsapparat på grunn av såkalt flomtap.

- Rapporten vi har laget tar utgangspunkt i dagens kraftsystem. Et spørsmål vi nå må stille oss, er hvordan kraftsystemet bør utvikles for at vi skal få mest mulig glede av det økte tilsiget. Det er viktig å se på hvordan vi kan erstatte fossil energi med fornybar energi, slik at klimautslippene går ned. Rett utvekslingskapasitet til utlandet er også viktig for å kunne hente ut størst mulig verdier av norsk vannkraft, understreker Sanderud.

Oppsummering av «Et væravhengig kraftsystem – og et klima i endring»

Hovedfunnene i NVE-rapport 2015-85  «Et væravhengig kraftsystem – og et klima i endring», som ble presentert på Norges energidager i dag, viser hvordan et varmere og våtere klima vil påvirke det norske kraftsystemet:

Økt tilsig til det norske produksjonsapparatet. Mer nedbør bidrar til at vannkraftpotensialet utvides. 

Jevnere tilsig over året. Ettersom temperaturene øker vil nedbøren komme som regn istedenfor snø i en større del av året. Dette vil bidra til mer høst- og vintertilsig, mens tilsigstoppen som i dag kommer i forbindelse med snøsmeltingen vil komme tidligere og minke i omfang.

Økt vannkraftproduksjon. Høyere tilsig bidrar til at kraftproduksjonen øker. Oppgangen er størst i områdene med mye regulert kraftproduksjon, ettersom tilsiget øker mest i disse landsdelene. 

Økte flomtap. Produksjonsapparatet klarer ikke å håndtere de store tilsigsøkningene som kommer på høsten. Dette fører til en betydelig økning i flomtapet i denne perioden, hovedsakelig i mindre og mellomstore magasiner. Til tross for at flomtapet om våren reduseres, øker de totale flomtapene utover i århundret. 

Økt produksjon og reduserte flomtap i de mer uregulerte vassdragene. Når tilsiget fordeler seg jevnere over året unngår man de store flomtapene i forbindelse med snøsmeltingen, samtidig som høst- og vinterproduksjonen øker. Jevnere tilsig over året bidrar med andre ord til at en får en høyere utnyttelse av produksjonsapparatet gjennom året i områdene med mye uregulert produksjon. 

Flatere magasindisponering. Klimaendringer bidrar til at behovet for å flytte vann mellom sesonger går ned. Avviket mellom ressurstilgangen og ressursbehovet blir mindre når temperaturene øker. 

Lønnsomheten ved å flytte vann mellom år øker ettersom sesongvariasjonene bli mindre. Det blir større variasjon i magasindisponeringen fra år til år, fordi de største magasinene i større grad disponeres som flerårsmagasiner. Magasinene tappes lenger ned i de tørreste årene og fylles mer opp i de våteste årene.

Mindre sesongvariasjon i kraftprisene. Jevnere tilsig bidrar til at de sesongmessige prisvariasjonene reduseres. Dette endrer konkurranseforholdet mellom ulike typer kraftproduksjon.

Redusert vinterforbruk. Temperaturene øker utover i århundret, og øker relativt mer på vinteren, noe som kan senke kraftetterspørselen i den kalde årstiden.

Last ned NVE-rapport 2015-85  «Et væravhengig kraftsystem – og et klima i endring»

Kontaktpersoner:

Rådgiver Christina Beisland, tlf 90 06 30 82

Kommunikasjonsrådgiver Arne Søiland, tlf 40 21 01 50