Flere blinde kan kureres

Forskere ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus har gjort funn som kan få store konsekvenser for behandling av blindhet som skyldes såkalt limbal stamcellesvikt.
Lidelsen kan kureres ved å transplantere dyrkede stamceller fra vev som hentes fra ulike steder på kroppen.
De siste årene har det vært satset mer og mer på bruken av munnceller til å framstille nytt vev. Dette muliggjør behandling for pasienter som har stamcellesvikt på begge hornhinnene med celler fra kroppen selv. Dermed slipper pasientene å bruke sterke immundempende medikamenter, som kan ha betydelig bivirkninger. Forskerne har hovedfokus på å optimalisere lagrings- og transportbetingelser for det dyrkede vevet, slik at behandlingen kan bli tilgjengelig der det er aller størst behov.
– I dag dyrkes munnhuleceller for behandling av blindhet ved noen få spesialiserte sentre i verden. Ved å forske på de mest optimale betingelsene for å lagre og transportere det dyrkede vevet, vil vi kunne gjøre behandlingsmetoden tilgjengelig på verdensbasis, og ikke bare nær dyrkningssentrene, forteller Rakibul Islam. Han er Phd.-kandidat ved Det odontologiske fakultet og har nylig publisert resultater som er vesentlige for å kunne eksportere metoden utover laboratorienes umiddelbare nærhet.
Forsker på bedre lagringsforhold
Til nå har det ikke vært beskrevet noen prosedyre for å lagre cellene som hentes ut fra munnslimhinnen, slik at de kan oppbevares og transporteres på en enkel måte. I sitt doktorgradsprosjekt, som er et samarbeid med blant annet Harvard Medical School, har Islam definert temperaturintervallet som best ivaretar dyrkede stamcellers levedyktighet, før de transplanteres tilbake til det syke øyet.
– En kunne kanskje tenke seg at 37 grader er den optimale lagringstemperaturen for cellenes kvalitet, men det er faktisk ved temperaturer på mellom 12 og 16 grader at stamcellene beholder de vesentligste egenskapene best, forteller Islam.
Han har også funnet at området i munnhulen der man henter ut cellene fra, har stor betydning for kvaliteten på stamcellene som skal dyrkes. Islams resultater er viktige for muligheten til å kunne forflytte behandlingsmetoden.
– Ved å lagre det dyrkede vevet i en liten lukket beholder i en uke, økes behandlingens fleksibilitet betraktelig. Det gjør det lettere å planlegge operasjonen og åpner for kvalitetssikring gjennom mikrobiologisk testing av vevet før transplantasjon, forklarer han.
Lovende utsikter
Så langt har nesten 250 personer som er rammet av limbal stamcellesvikt fått behandling som involverer transplantasjon av stamceller dyrket fram fra pasientenes egne munnceller. Cirka tre av fire av disse har vært vellykkede, ifølge Tor Paaske Utheim, øyelege og forskergruppeleder.
– Behandlingen kan gi både bedre syn og mindre smerter. Flere pasienter med limbal stamcellesvikt er plaget med betydelige smerter, forteller han.
For øyeblikket veileder Utheim 18 PhD-kandidater og forskerlinjestudenter, blant dem Islam. Forskergruppas siste funn er et viktig bidrag i utviklingen av behandlingsmetoden.
– Nå har vi avdekket hvilke områder i munnhulen som kan være best egnet til bruk og utviklet en metode for å lagre og transportere vevet fra sentraliserte, høyspesialiserte dyrkningssentre til klinikker over hele verden. Funnene våre bidrar til å forenkle og strømlinjeforme de kliniske prosedyrene, og gjør behandlingen langt mer tilgjengelig enn hva den er i dag, mener stipendiat Islam.
På vei til å bli allment tilgjengelig
Tidligere i år godkjente European Medicine Agency (EMA) framgangsmåten som innebærer å dyrke stamceller fra hornhinnen i laboratorium innenfor EU. Det er den første stamcellebehandlingen som er blitt godkjent av EMA. I et intervju som ble publisert i Nature Biotechnology i sommer, bemerket Utheim at godkjenningen er et ytterligere skritt mot å kunne implementere stamcelleteknologien over større geografiske områder.
Bakgrunn
Limbal stamcellesvikt kan oppstå etter kraftig og langvarig UV-stråling, etseskader utløst av kjemikaliebruk, kraftige infeksjoner som trakom og som ledd i ulike sykdommer, blant dem noen som er arvelige. Det er usikkert hvor mange som er rammet av skaden verden over, men i India anslås det at det dreier seg om rundt 1,5 millioner.
Siden slutten av 90-tallet har det eksistert en kur mot limbal stamcellesvikt med bruk av dyrkede stamceller, men da forutsatte metoden at pasienten fremdeles hadde ett friskt øye som man kunne hente celler fra. Alternativt kan man høste celler fra en slektning eller avdød person, men denne varianten forutsetter bruk av sterke immundempende medikamenter, som kan gi alvorlige bivirkninger. Det var derfor et gjennombrudd på behandlingsfeltet for cirka ti år siden, da japanske forskere viste at celler fra munnslimhinnen kunne erstatte celler fra pasientens friske øye.
Les mer her:
http://www.odont.uio.no/iob/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/kan-kurere-blindhet-med-munnceller.html
eller her:
http://forskning.no/funksjonshemming-medisin-stamceller/2015/09/kan-kurere-blindhet-med-munnceller
Bilder:
Utheim og Islam:
Tor Paaske Utheim og Rakibul Islam (f.v.) ved Institutt for oral biologi forsker på hvordan en kan kurere noen former for blindhet med et globalt perspektiv.
Foto: Per Gran, OD/UiO.
LSCD 1:
Øye som er rammet av limbal stamcellesvikt i mild grad. Stamcellene svikter og andre celler vokser inn over hornhinnen. Øyets «vindusrute», som normalt er klar og gjennomsiktig, blir dermed sløret, noe som fører til redusert syn.
Foto: Dr. Takahiro Nakamura, Department of Ophtalmology/Kyoto Prefectural University of Medicine.
Ta kontakt for mer informasjon eller bilder.
Kilder:
- Utheim TP. Limbal epithelial cell therapy: past, present, and future. Methods Mol Biol. 2013;1014:3-43. Sammendrag.
- Islam R, Jackson C, Eidet JR et al. Effect of Storage Temperature on Structure and Function of Cultured Human Oral Keratinocytes. PLoS One. 2015;10:e0128306. Sammendrag.
- Utheim TP. Concise review: Transplantation of cultured oral mucosal epithelial cells for treating limbal stem cell deficiency-current status and future perspectives. Stem Cells. 2015;33:1685-1695. Sammendrag.
- Dolgin, Elie. Next-generation stem cell therapy poised to enter EU market. Nature Biotechnolgy, 2015;33:224-225.
Nøkkelord
Kontakter
Tor Paaske UtheimForskergruppeleder, Det odontologiske fakultet, UiO og Oslo Universitetssykehus
Tel:+47 930 85 870t.p.utheim@odont.uio.noHilde Zwaig KolstadKommunikasjonsrådgiver, Det odontologiske fakultet, UiO
Tel:+47 984 49 294h.z.kolstad@odont.uio.noBilder


Om UiO - Det odontologiske fakultet
Følg pressemeldinger fra UiO - Det odontologiske fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det odontologiske fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det odontologiske fakultet
UiO leverer unik infrastruktur til viktig europeisk forskningssamarbeid18.12.2020 11:42:55 CET | Pressemelding
EU-prosjektet EXCITE er et teknologitungt fellesskap for elektron- og røntgenmikroskopi som trenger bedre utnyttelse og deling av egen teknologisk infrastruktur. Og takket være UiO, kan forskerne behandle selv de tyngste bilder og datasett fra laptopen hjemme. Noe som er spesielt anvendelig nå under koronapandemien.
Verdens kariesfriedag onsdag 14. oktober13.10.2020 14:41:53 CEST | Pressemelding
På verdensbasis er karies en av de mest utbredte sykdommene som finnes. Og selv om vi i Norge har bedre munnhelse enn mange andre land, er karies også et problem hos oss.
Fungerer nye broer og kroner, som erstatning for ødelagte tenner, like bra når de er fremstilt med ny teknologi?15.6.2020 21:31:40 CEST | Pressemelding
Tidligere ble kroner og broer i hovedsak laget manuelt på tanntekniske laboratorier, men nå er ny digital teknologi i ferd med å overta flere og flere av tannteknikerens oppgaver
Large grant to research on antibiotic resistance in prematurely born infants11.1.2018 15:40:40 CET | Press release
Professor Fernanda Petersen at the Department of Oral Biology (UiO) has been awarded, together with her partners, a large grant from the Olav Thon Foundation. The grant was given the research project: «Born in the twilight of antibiotics: fighting antimicrobial resistance in preterm infants».
Tildeling til forskning på antibiotikaresistens hos nyfødte fra Olav Thon stiftelsen11.1.2018 14:31:38 CET | Pressemelding
Professor Fernanda Petersen ved Institutt for oral biologi (UiO) fikk, sammen med sine samarbeidspartnere, en betydelig tildeling fra Olav Thon stiftelsen i dag. Forskningsmidlene går til prosjektet: «Born in the twilight of antibiotics: fighting antimicrobial resistance in preterm infants».
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom