(​B)Ringeren fra Nes

– Transporten på Østlandsterminalen (ØT) er også menigheten min, fleiper den 54-år gamle sjåføren, mens hun drar i tauene til kirkeklokkene i Oslos fjerde eldste kirkebygning, Gamlebyen kirke fra 1796.

Toril fyller livet sitt med to, mildt sagt, forskjellige arbeidsoppgaver. I 27 år har store biler og mannfolkene på Transporten - med noen få unntak av kvinner - vært hennes arbeidsplass. På helligdager fester hun sikkerhetsbeltet i privatbilen hjemme på Neskollen i Nes kommune og legger kursen enten mot kirken på Kampen eller Grønland i Oslo, der hun er kirketjener.

Fikk kreft
For fire år siden ble Toril alvorlig syk. Det ble oppdaget en ondartet svulst i hjertet. Livet ble plutselig snudd opp ned. Usikkerhet, cellegift- og strålebehandlinger og lange sykemeldinger fra jobben på ØT preget hverdagen.

Toril ble sykemeldt i ett år og mottok arbeidsavklaringspenger. I 2012 jobbet hun en periode to dager i uken før strålebehandlingen begynte. I 2013 var hun tilbake i 20 prosent stilling med tilrettelagte arbeidsoppgaver.

– Det er behov for meg på bildrift. Jeg kjører biler til og fra service og henter deler til mekanikerne fra merkeverksteder. Biler havarerer, og både bil og mannskap må hentes. Og så er det bilskilt som mistes. Da må jeg til politiet og melde disse tapt. Litt kontorarbeid blir det, og det er de glad for på avdelingen.

Jobb betyr alt
Driftsleder Marianne Stene er Torils sjef. Hun sier at hun er glad for å kunne tilby Toril jobb, men med andre gjøremål enn tidligere og at hun kan være i arbeidsmiljøet. Posten og Bring ønsker så langt som mulig å legge til rette for at medarbeidere som har fått redusert sin arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade skal få tilrettelagt arbeidet sitt slik at de får utnyttet sin arbeidsevne.

– Jeg har krefter til å jobbe noe. Det betyr alt, for jeg ville ikke bare sitte hjemme. Jeg er heldig som har en jobb, og jeg blir tatt godt vare på her. Marianne Stene har hele tiden vært behjelpelig. Men jeg merker på formen at jeg må ta det rolig, sier sjåføren, som er inne til kontroll hver tredje måned.

Julesesong
Julen står for døren, og det er snart høysesong både for Posten og landets kirker. Toril forteller at hun ikke hadde fri en eneste jul eller påske som kirketjener, inntil hun ble syk. Vi er med henne opp i det gamle kirketårnet i Gamlebyen, som er en av få kirker med manuell ringing. Kirken er tatt ut av vanlig bruk, men benyttes fortsatt til spesielle anledninger som begravelse og bryllup. Toril «hang» sist i Gamlebyens klokkestreng på allehelgensdag.

– I dag er de fleste kirkeklokker styrt av elektronikk. Manuell ringing er en tradisjon, ja, et håndverk. Det er synd at få kan dette nå, synes kirketjeneren, som forklarer at det skilles mellom ringing, kiming og klemting.

Mannen på laget
Toril liker å ha to så vidt forskjellige jobber, i to vidt forskjellige verdener.

– Jeg tåler å høre litt fra kollegene på Transporten. Jeg tar igjen, men med litt mildere språkbruk. Dessuten har jeg mannen min, Jan Petter Frostad, i bakhånd. Han jobber også på Transporten. Vi fant hverandre her og giftet oss i 1990, da jeg også tok førerkort for tyngre kjøretøy. Vi er ikke det første paret som har funnet hverandre her, sier hun med et smil.

Julerushet i Posten har ingen stor innvirkning på Torils nåværende arbeidssituasjon.

– Jeg husker hvordan det var i julen da vi holdt til på Brevsenteret i sentrum og senere på Alnabru. Plutselig raste det på; alle firmaer skulle sende ut syvende sans som B-post til sine medarbeidere. Og så var det all tiden vi brukte på leting etter tomme containere. Samtidig holdt jeg på i redningshundetjenesten. Det hendte at jeg gikk av senvakt og rett ut på redningsaksjoner, forteller Toril, som fortsatt har hund (hovawart) og er engasjert med konkurranser i såkalt rallylydighet.

Mikrofrelst
En annen kjær «fritidskamerat» er fotoapparatet. Toril er ivrig amatørfotograf med en godt utstyrt fotosekk. Interessen har hun hatt siden hun gikk på medielinjen ved Bjerkely folkehøyskole. I tillegg har hun jobbet mange år som frilansjournalist ved Hamar Arbeiderblads Koppang-kontor.

– Jeg er spesielt opptatt av makrofotografering og har nettopp kjøpt meg ny ringblits. Det betyr mykt lys uten slagskygger. Man trenger ikke gå lenger ut enn i egen hage. Der krabber jeg rundt på jakt etter de små ting, som gir meg store opplevelser.

Toril forteller at hun ikke har noen vanskeligheter med å ikle seg den hvite kjortelen til jul.

– Jeg regner med julejobbing i år også. Selv om jeg vanligvis bare har tjeneste to søndager i måneden nå, så har jeg også nøkkelen til Vålerenga kirke i lommen, om det plutselig skulle være behov.

TEKST OG FOTO: BIRGER MORKEN/ POSTEN NORGE AS